ITrett.no

  Det ikke sjelden vi erfarer at ved kjøp eller salg av en IT-løsning så inneholder kildekoden til IT-løsningen en andel kode som er lisensiert som såkalt åpen kildekode. Andelen kan både være større eller mindre, men kildekoden representerer oftest den sentrale verdien av en IT-løsningen og den kjøperen ønsker tilgang til. Det overraskende er i mange tilfeller hvor lite struktur eller retningslinjer som ligger rundt et selskaps’ valg ved bruk av åpen kildekode. Her er en forenklet innføring og tanker om åpen kildekode: Programvare og kildekoden Bak en IT-løsning ligger et dataprogram eller applikasjon. Dette er et sett med definerte instruksjoner til en datamaskin som denne skal utføre. Kildekoden er det vi kaller en menneskelesbar kode som skrives på et programmeringsspråk og lagres gjerne i form av en tekstfil. For å kjøre kildekoden på en datamaskin må kildekoden gjøres om til en maskinkode. Det er her vi kjenner igjen bruken av tallene 1 og 0. Det finnes mange programmeringssp...

SOMMERFERIE 2022. De fleste av oss er på vei inn i feriemodus, og forhåpentligvis blir det en relativt normal ferie. Før vi kommer så langt, så er det på tide med en liten oppsummering av status og nyheter innen juridiske sider av teknologi og digitalisering fra andre kvartal 2022, slik som IT-rett, IPR og personvern. IT-Gruk’et ønsker alle lesere en riktig god sommer! NY SSA-AVTALEMAL – SSA-F:  Kunnskapsdepartementet tildelte i februar DFØ ansvaret for en standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag. Dette har resultert i den nyeste avtalemalen; Statens Standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag ( SSA-F ). Avtalemalen er, som navnet tilsier, egnet for forsknings- og utredningsoppdrag. Det gjør den ved å legge vekt på akademisk frihet, uavhengig forskning og publisering av resultater. NYTT INNEN PERSONVERN I : Mens vi fortsatt venter på det endelige innholdet av «Trans-Atlantic Data Privacy Framework» (TADPF) for overføring av personopplysninger til USA, så var den ...

  I IT-gruk 7/2022 adresserte vi enkelte utfordringer med åpne kildekode-lisenser. I dag ser vi fremover og på hvordan slike utfordringer kan møtes gjennom etablering av retningslinjer for bruk av åpen kildekode. På denne måten kan virksomheter redusere sin kommersielle, juridiske og/eller tekniske risiko. Dette vil gjelde både når de utvikler eller tilbyr programvare, eller ved kjøp eller salg av programvare og dets selskap der verdier ligger i programvare. Formålet med IT-grukene om åpen kildekode har ikke vært å fraråde bruk av programvare med åpen kildekode, heretter forkortet til OSS (Open Source Software). Det må gjøres konkrete vurderinger knyttet til den enkelte OSS’ verdi for totaliteten av en IT-løsning, hvor også bruk av lisensiert proprietær programvare vil kunne innebære en risiko. Tid, time-to-market eller kvalitet vil være andre parametere som kan tale for bruk av OSS. Derimot er formålet å oppfordre til større bevissthet ved bruk av OSS i en programvare. Det er spes...

Som in-house advokat så ønsker du å være en god sparringspartner for virksomheten, i tillegg til å være en god advokat eller jurist på det rent juridiske området. Og for å få det så er det behov for et visst kommersielt tilsnitt. Men hva er et kommersielt tilsnitt? Jeg velger å kalle det "kommersielt tilsnitt" der andre privatpraktiserende advokater kanskje ville har brukt begrepet "forretningsadvokat". Det er noe smak og behag i hva en velger å kalle det men kjernen for min del er at for å kunne kommunisere godt med en finansavdeling så må in-house advokaten kjenne til de knagger som finansdirektøren bruker. Og ja, du må også være en god advokat ved siden av. Men for å ha et kommersielt tilsnitt må du ikke nødvendigvis ha tatt en revisorutdannelse. Det vil naturlig nok være en styrke om in-house advokaten har slik formell utdannelse, men de færreste har slik kompetanse. Så hva bør en in-house advokat kjenne til av finansielle forhold som kan være nyttig? For ...

Digi.no skrev i forrige uke om mangelen på norsk it-kompetanse og dermed en økende etterspørsel. I praksis er dette et spørsmål om utvikling av norsk kompetanse. Et element er at Norge og norske virksomheter trenger å utdanne flere it-ingeniører og utviklere. Kompleksiteten i it-prosjekter krever at begge sider, kunder og leverandører, innehar tilstrekkelig kompetanse til å koble virksomheten med it-løsninger. Et helt annet spørsmål er hvordan vi sikrer norsk kompetanse i en verden som til tider synes vel opptatt at billige tjenester fra utlandet. Skal det utdannet og ikke minst utvikles kompetanse i Norge så må både kunder og leverandører være bevisst sin rolle i utviklingen av denne kompetansen. Store norske it-prosjekter bør også kunne vurderes i lys av hvordan det gavner samfunnet - og kanskje ikke bare isolert sett i forhold til en gitt timepris. Og så må jeg da også komme med et sukk; og da må kunder også være oppmerksomme på at utleiebyråer (dvs. de...

I digitaliseringsrundskrivet som kom 25. november 2016 slås det fast at under punkt 2.6 at bruk av skytjenester vil kunne gi det offentlige Norge økt fleksibilitet og mer kostnadseffektivitet ved bruk av IKT. Det støttet opp under henvisning til Nasjonal strategi for bruk av skytjenester . I rundskrivet fremkommer det at: "Når det ikke foreligger spesielle hindringer for å ta i bruk skytjenester, og slike tjenester gir den mest hensiktsmessige og kostnadseffektive løsningen, bør en velge slike tjenester." En av hindringene ligger i dag knyttet opp mot arkivering og arkivloven § 9b som sier at: Utan i samsvar med føresegner gjevne i medhald av § 12 i denne lova eller etter særskilt samtykke frå Riksarkivaren, kan ikkje arkivmateriale....førast ut or landet, dersom dette ikkje representerer ein naudsynt del av den forvaltningsmessige eller rettslege bruken av dokumenta. Nå skal en ikke se seg blind på at dette medfører at all offentlig forvaltning ikke kan plasseres i ...

En kollega kom bort til meg i løpet av forrige fredag for å forhøre seg om en mail jeg hadde sendt den fredagen. I den mailen hadde jeg spurt de største brukerne av juridisk avdeling om hvordan de oppfattet juridisk avdeling og om hvilke områder vi burde prioritere fremover. I dialogen som fulgte forklarte jeg min tanke bak mailen og det slo meg at det jeg egentlig forklarte var hvorfor en bedrift burde ha en juridisk avdeling og ikke "bare ansatte advokater". I skillet mellom "å være en virksomhets advokat" mot "å lede en juridisk avdeling", ligger et nesten usynlig skille mellom å bistå med juridiske råd fra sak til sak mot også å legge og styre en virksomhet fra et juridisk perspektiv. Nå skal det også nevnes at dette ikke er en eksakt vitenskap, men snarere min faktiske tanker om hva som er viktig i min juridiske avdeling. Jeg har tidligere skrevet om at en juridisk avdeling har ansvaret for å styre den juridiske risikoen i en virksomhet. Dette kan...

Vi lever i en tid hvor det er et stort fokus på automatisering eller digitalisering for å utnytte egne og samfunnets ressurser på en best mulig måte. På enkelte områder, som helse, er det sterkt ønskelig. Det kan være seg bruk av 3D-briller til operasjoner eller digitale helsejournaler for å dele og bruke helseinformasjon for å bedre forskningsgrunnlaget. Tilgangen til data og kunnskap gjør at stadig mer informasjon kan samles og behandles. Det har til nå vært et stort rettslig fokus på implikasjonene på datasamlinger i forhold til spesielt personvern. Men det er et annet element som er like viktig i denne digitale verden: hvordan kan virksomheter verne om sin kunnskap og da spesielt kunnskap som know-how. Begrepet know-how er ikke definert i lovgivningen, men antas å dekke en form for bedriftskunnskap eller generell erfaringskunnskap som den enkelte person eller team av personer, dvs konsulent eller team av konsulenter både har og vil opparbeide i løpet av et...

Forrige dagen kom jeg over et innlegg på Facebook hvor det stod: Bernie Sanders Could Replace President Trump With Little-Known Loophole . Jeg vil tro at hvis du for Donald Trump så setter du kaffen i halsen, eller så er du imot Donald Trump og blir fra deg av glede og ønsker å dele innlegget. Heldigvis så stod det en liten kommentar over innlegget; "les først, så del". For artikkelen er svært god og nei, Bernie Sanders kan ikke erstatte Trump. Artikkelen reiser derimot problemstillingen rundt sannhetsgehalten på artikler som deles på Internett og hvordan vi som moderne lesere ikke tar seg tid til å lese bakgrunnen til en sak men holder oss til overskrifter. Vi forventer å bli underholdt raskt og effektivt. Hvor blir det av det kritiske blikk og kildekontroll bak en sak. Da jeg nevnte denne saken for en god nabo så svarte han at det var akkurat slik han hadde opplevd den amerikanske valgkampen. Der hvor media hadde forespurt den valgte presidentkandidat om hvor han hadde ...

To ekspertutvalg har siden januar sett på muligheten for å forenkle aksjelovene og stiftelsesloven for å forenkle og sikre økt verdiskaping. 21. oktober kom NOU 2016:22 fra aksjelovutvalget med et forslag til endringer til aksjeloven , som blant annet skal kunne gjøre det enklere å kjøpe og selge selskaper. Høringsfristen er satt til 5. april 2017. Aksjelovutvalget anslår at enkelte av forslagene kan gi samlede årlige besparelser for næringslivet på over en milliard kroner. Utredningen er derfor også viktig i regjeringens forenklingsarbeid. Et av de interessante delene av forslaget for forenkling er samtidig at loven gjøres mer teknologinøytral, men derigjennom gis det muligheter for større grad av elektroniske hjelpemidler og elektronisk dokumentasjon. Av de forslag som utvalget har kommet med kan nevnes: ·          Kravet til minste aksjekapital reduseres fra 30 000 kroner til 1 krone. For allmennaksjeselskaper opprettholdes krav...

Svaret på spørsmålet over kan nå synes avklart etter at det nå har kommet en rettskraftig dom hvor en sjåfør i Drammen tingrett er blitt dømt for overtredelse av yrkestransportloven etter å ha kjørt 1145 oppdrag for Uber. Politiet har uttalt at de mener dette er en endelig avklaring mens Uber selv er ikke enig . Det må også nevnes at flere lignende saker vil nok komme opp til behandling ettersom enkelte sjåfører har valgt å ikke akseptere forelegg. Rettslig sett så reiser dette flere interessante problemstillinger. Den enkleste problemstillingen ligger nok i at etter yrkestransportloven så må en sjåfør har løyve. I den sammenheng har Samferdselsdepartementet kommet til at Uber er ulovlig da det ikke er søkt om løyve til å kjøre drosje. Etter loven § 40 er det primært sjåføren som kan straffes men også det foretak det handles på vegne av. I dette tilfelle kan det stilles spørsmål om Uber kan straffes ettersom det er Uber som legger til rette for delingskulturen. Det mest int...

Teknologien går fremover. Heldigvis vil de aller fleste si. Selvfølgelig kan det av og til virke skremmende med ny teknologi, men det er viktig å minne om at uten ny teknologi så hadde mange sykdommer fortsatt vært et problem i mange land. HoloLens er en av disse nye teknologiene som er blitt vist frem  i det siste. HoloLens gir blant annet helsevesenet muligheter til å vurdere helsesituasjoner fra et mer presist 3D-perspektiv. Men hva reiser dette av rettslige problemstillinger? Eller sagt på en annen måte; er det noen nye rettslige utfordringer dette reiser som regelverket ikke har tenkt på? Det finnes mange eksempler på ny teknologi som gjør regelverk utdatert – eller kanskje mer presist – regelverk som har behov for oppdatering for å kunne favne nye tekniske muligheter på en mer treffende måte. Overgangen fra vanlige kringkastingssendinger til strømming av sendinger er et eksempel på dette, hvor eksempelvis illeggelse av kringkastingsavgiften til nå har vært knyttet til o...

Nylig kom konkurransetilsynet med et vedtak mot to selskaper som som ble ilagt overtredelsesgebyr på til sammen 6,5 millioner kroner for ulovlig samarbeid. Saken gjaldt ikke IT-selskaper men innenfor IT er det vanlig med samarbeid og det kan være aktuelt for to konkurrende selskaper å levere et felles tilbud i en offentlig anskaffelse.  I den konkrete saken gjennomførte Konkurransetilsynet en uanmeldt kontroll med bevissikring i oktober 2014 hos begge selskaper. I perioden fra oktober 2014 til oktober 2015 ble det gitt forklaringer fra de involverte selskapene og samtidig ble et omfattende materiale gjennomgått. Føst i mars 2016 kom varslet om ulovlig anbudssamabeid og ileggelse av gebyr, og endelig vedtak ble sendt 18. oktober 2016, dvs to år etter iversettelse av saken. Hva hadde disse to selskapene så gjort? De skulle inngi tilbud på utkjøring, behandling og slutthåndtering av slam fra et renseanlegg i Bergen. Selskapene var i utgangspunktet konkurrenter...