Gå til hovedinnhold

Juridisk avdeling og presentasjon av juridiske problemstillinger

En sentral bit av arbeidet i en juridisk avdeling er å bidra til å heve den juridiske kompetansen i en virksomhet og gi grunnlag for bedre og mer informerte beslutninger. Dette kan gjøres på mange måter, men som oftest skjer det i form av foredrag eller andre former for presentasjon av juridiske problemstillinger. Evnen til å kunne hjelpe virksomheten er på mange måter avhengig av evnen til å riktig kunne presentere juridiske problemstillinger. Nedenfor lufter jeg noen få tanker om viktigheten av god presentasjonsteknikk i rollen som internadvokat.

Evnen til å presentere juridiske problemstillinger er ikke i prinsippet noe forskjellig for en ekstern advokat i motsetning til en internadvokat. Men for den interne advokaten så finnes en del praktiske problemstillinger som må løses i forhold til den spesielle rollen denne innehar. Eksempelvis har internadvokaten sjelden en intern kostnad, og dermed oftest mer tilgjengelig som ressurs enn en eksternadvokat. Dette kan bidra til at internadvokaten involveres i større grad, i tillegg til at internadvokat faktisk er involvert i de fleste interne juridiske problemstillingene og saker for å kunne identifisere juridiske problemstillinger. Dette gjør også at med så stor grad av involvering så vil internadvokaten har stor grad av involvering med ledelse hvor det er viktig å synliggjøre på kort tid hva som skal prioriteres. Og for en ledelse som også skal ta stilling til annet som skjer må på kort og effektiv måte få en tydelig presentasjon. Hvorfor skal de ellers bruke tid på deg istedenfor andre?
Det er viktig at internadvokaten har en tydelig og klar formening om budskapet i sin interne kommunikasjon. Hvorfor søker du i praksis oppmerksomhet? Det er ikke nødvendigvis faginnholdet som er sentralt ettersom dette er noe som virksomheten forventer at internadvokaten har kontroll over. Det sentrale er styringsinformasjon som er sentralt, slik at informerte valg kan tas av ledelsen. Det kan sammenligne det med en «elevator»-speach (ofte kalt elevator pitch). Du har tp-tre minutter på å tydelig forklare problemstillingen og helst på en engasjerende måte, bakgrunnen, valgmuligheter og ikke minst en et ordentlig og prioritert løsningsforslag.

Et annet spor hvor presentasjon er viktig er hvor juridiske utfordringer og risiko håndteres gjennom foredrag og opplæring internt i en virksomhet. Et sentralt aspekt for mitt virke har vært å ha en klar plan for hva som er sentralt for virksomheten å kjenne til, og gjerne hvilken type internopplæring passer hvilke type ressurser. Hva som er sentralt for prosjektledere å kunne om kontrakt er ikke nødvendigvis det samme som hva et salgsapparat trenger å kjenne til i forhold til kontrakt, anskaffelsesregler eller andre regelsett. En annen variant er å vurdere hjelpemidler som e-læring. MOOC-kurs har blitt stadig vanligere og viser en vei hvor kurs kan holdes elektronisk for å treffe flest mulig, og når de har tid. I konsulentvirksomheter kan kurs med mange små moduler muliggjøre at du kan treffe mange der hvor det passer den enkelte.
Så til slutt litt om engasjement og lidenskap. For det er der dette innlegget startet. Mer presist så har jeg ofte blitt fascinert av TED-talks og de enkelte foredragsholderes evne til fenge publikum. I søken etter å bli bedre til å formidle kom jeg over «The Storyteller’s Secret» av Carmine Gallo. På mange måter en bok om hva som gjør en historieforteller god. Historiefortellingen er ikke ukjent for advokaten som i retten også skal fortelle en historie på en bedre måte enn motparten. Men som internadvokat er historiefortellingen som fascinerer og inspirerer viktig, fordi du ønsker å treffe og engasjere flest mulig. Lidenskapen historiefortelleren ønsker å formidle og benytte til å endre verden er selve kjernen. Til dette bruker Gallo flere kjente personligheter til å underbygge hvordan utnytte historiefortellingen. En inspirerende historieforteller og foredragsholdere vil kunne kjennetegnes ved mange forhold slik som:
·         Å spørre om hva som inspirerer og engasjerer – og som denne ønsker å formidle. Da fungerer historien bedre.
·         Å tro på sin egen historie- og bruker den som et nei som inspirasjon til å bli bedre
·         Historieforteller er ikke født gode, men fordi de har evne til å utvikle seg gjennom øvelse.
·         Deler sin historie – og tror på styrken i å dele!
·         Unngår ikke den vanskelige delen av sin egen historie, men bruker den som inspirasjon og kobling til sine tilhørere
·         Kobler verdier og mål med øvrige forhold som inspirerer og engasjerer
·         Går ut over det som er vanlig og forventet for skape debatt eller diskusjon
·         Historien skal komme først og være hovedpersonen – og gjør den gjerne stor og ikke bare god.

Det er mange små og store råd som er nyttige for å bli en bedre forteller eller foredragsholder. Bruk sommeren til å bli inspirert – og god sommer.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Ny lov om offentlige anskaffelser på vei

Etter en lang prosess har endelig lovforslaget til en ny lov om offentlige anskaffelser kommet til Stortinget. Forslaget til ny lov kom fra Nærings- og fiskeridepartementet i Prop. 51 L (2015-2016) og fikk sin første behandling 2. juni 2016 i Næringskomiteen. Dette resulterte forrige uke i en innstilling ( Innst. 358 L (2015–2016)) som skal behandles første gang av Stortinget 9. juni 2016. Målet er at Stortinget vedtar ny lov før sommerferien. Spørsmålet er hvilke endringer dette medfører for aktørene i offentlige anskaffelser? Bakgrunnen for lovforslaget Bakgrunnen for lovforslaget er tredelt. For det første har EU vedtatt tre nye direktiver om offentlige   anskaffelser som skal gjennomføres i norsk rett. For det andre bygger forslaget på NOU 2014:4 Enklere regler – bedre anskaffelser, som inneholder forslag til endringer i den særnorske delen av anskaffelsesregelverket. For det tredje foreslår departementet endringer i håndhevelsesreglene. For EUs del så har formålet vært EU

Kompetanse i IT-avtaler – hva er det vi avtaler og hva er viktig?

I virksomheter som tilbyr IT-rådgivnings- og/eller konsulenttjenester kan nettopp erfaring og kompetanse hos de tilbudte ressurser være avgjørende for kvaliteten på resultatet. I offentlige anskaffelser er spørsmål hvordan dette kan og skal vurderes. Tilbudte personers kompetanse og erfaring vil oftest være sentralt i slike tilfeller for å kunne identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet for kunden etter anskaffelsesforskriftens § 13-2. Jeg vil kort se litt på reglene i anskaffelsesregelverket omkring vurdering av kompetanse – og deretter litt på kontraktsreguleringen av kompetansekravet - før jeg avslutter med noen kommentarer omkring kompetansebygging. Vurderingen av kompetanse kan finne sted enten som følge av et kvalifikasjonskrav, altså minimumskrav til tjenesteyter etter forskriftens § 8-4 (hvoretter pris ofte blir helt avgjørende) eller som et tildelingskriterium etter forskriftens § 13-2, dvs en evaluering av kompetansen til tilbyderne for å finne den eller de