Ny lov om offentlige anskaffelser på vei

Etter en lang prosess har endelig lovforslaget til en ny lov om offentlige anskaffelser kommet til Stortinget. Forslaget til ny lov kom fra Nærings- og fiskeridepartementet i Prop. 51 L (2015-2016) og fikk sin første behandling 2. juni 2016 i Næringskomiteen. Dette resulterte forrige uke i en innstilling (Innst. 358 L (2015–2016)) som skal behandles første gang av Stortinget 9. juni 2016. Målet er at Stortinget vedtar ny lov før sommerferien. Spørsmålet er hvilke endringer dette medfører for aktørene i offentlige anskaffelser?

Bakgrunnen for lovforslaget

Bakgrunnen for lovforslaget er tredelt. For det første har EU vedtatt tre nye direktiver om offentlige  anskaffelser som skal gjennomføres i norsk rett. For det andre bygger forslaget på NOU 2014:4 Enklere regler – bedre anskaffelser, som inneholder forslag til endringer i den særnorske delen av anskaffelsesregelverket. For det tredje foreslår departementet endringer i håndhevelsesreglene. For EUs del så har formålet vært EUs å øke fleksibiliteten og redusere de administrative byrdene for oppdragsgivere og leverandører og å avklare rettsspørsmål. I tillegg har EU ønsket å utvide  mulighetene til å ivareta andre samfunnshensyn, slik som hensynene til miljø, sosiale forhold, innovasjon og lettere tilgang til offentlige kontrakter for små og mellomstore bedrifter. Ønsket om forenkling og større fleksibilitet har også vært støttet i Norge gjennom NOU 2014:4.

De viktigste lovendringene

Lovforslaget er i praksis en lovrevisjon som ikke endrer hovedformålet med regelverket, men inneholder en viss grad av forenkling og tydeliggjøring av enkelte forpliktelser. I tillegg inneholder forslaget en sentral endring ved at forhandlingsforbudet oppheves. Ut over dette er de mest sentrale endringene:

De viktigste endringene i forslaget til ny lov er:

• En ny og mer kortfattet formålsbestemmelse.
•  Utvidelse av lovens virkeområde til å omfatte tjenestekonsesjonskontrakter.
• En ny og enklere bestemmelse om grunnleggende prinsipper som kun trekker frem hovedprinsippene.
• En ny bestemmelse om å ivareta miljø, grunnleggende menneskerettigheter og andre samfunnshensyn i offentlige anskaffelser. Bestemmelsen gir også departementet hjemmel til å fastsette forskriftsregler om begrensninger i antallet ledd i leverandørkjeden og krav om universell utforming. Bestemmelsen avløser anskaffelsesloven § 6 som pålegger offentlige oppdragsgivere å ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen.
• En ny bestemmelse om krav om bruk av lærlinger.

• Å gjeninnføre Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) sin kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr ved ulovlige direkte anskaffelser (maks 15 % av anskaffelsens verdi).

Forhandlingsforbudet er også foreslått opphevet, og erstattet med en rett for oppdragsgiver til å kunne initiere forhandlinger uten at det følger av konkurransegrunnlaget. Det betyr at oppdragsgiver først etter å ha mottatt tilbudene kan beslutte om det skal gjennomføres forhandlinger. Det setter oppdragsgiver i en veldig sterk posisjon ettersom reglene om plikt og rett til avvisning ved forbehold opprettholdes.

Hva skjedd i Næringskomiteen

Komiteen synes å ha gjennomgått forslaget nøye og samtidig foreslått en del endringer. De mest sentrale er:

·         Formålsparagrafen foreslås supplert med "samfunnstjenlig" for å tydeliggjøre kravet til å ivareta samfunnsansvar. Inn kommer også hensyn til livssykluskostnader og innovasjon.

·         Det foreslås å stille krav til universell utforming i loven som i forskriften, der det er formålstjenlig.

·         Det er komiteens ønske med strengere krav til antall ledd i leverandørkjeden enn det som departementet foreslo.

·         Der det foreligger behov, bør det stilles krav om læreplasser i offentlige anskaffelser (under henvisning til at det mangler læreplasser – hvilket da bør omfatte kun områder hvor dette er naturlig å ha lærlingsplasser)

·         Når det gjelder retten for KOFA til å ilegge overtredelsesgebyr, så mener komiteen at dette ikke skal ilegges automatisk men at det skal utvises skjønn i forhold til oppdragsgivers aktsomhet.

·         Når det gjelder ønsket om å fjerne forhandlingsforbudet så går komiteen i retning av å ønske denne velkommen. Den mener denne vil medføre færre avvisninger og avlysninger, samt færre tvister. Det er en noe tvilsom tilnærming når retten til å avvise fortsatt vil være like sterk. Men komiteen mener at oppdragsgiver bør ved konkurranseutsettingen redegjøre for om det er en intensjon (hensikt) å gjennomføre forhandlinger for å gjøre prosessen mer forutsigbar. Det vil være viktig for å vite om det er BAFO som skal fremlegges eller om det skal forhandles i neste omgang.

·         I tillegg foreslår komiteen at den nasjonale terskelverdien på NOK 500.000 heves for alle kontrakter slik at flere kontrakter blir unntatt fra kunngjøringsplikten.

·         Det foreslås en lovbestemmelse som skal gi særskilte regler om anskaffelser av helse- og sosialtjenester som vektlegger særtrekkene ved slike tjenester. Dette har allerede skjedd, men komiteen ønsker mer fokus gjennom eget kapittel.

·         At handlingsrommet for å legge til rette for de ideelle organisasjonene utnyttes så langt det er mulig.

·         Komiteen ønsker en begrensning i retten til innsyn i tilbud. Den foreslår at med mindre det foreligger saklig grunn, kan det kun gis innsyn i tilbudet til den beste tilbyderen. Det vil spare betydelig saksbehandlingstid og bidra til effektivt ressursbruk uten at det går på bekostning av åpenhet og tillit til forvaltingen.

• Unntaket for EØS-avtalens artikkel 123 foreslås lovfestet, dvs. anskaffelser som på nærmere vilkår har tilknytning til forsvarsformål eller vesentlige sikkerhetsinteresser
• Komiteen presiserer også at anskaffelser på under NOK 100.000 bør forutsette at det innhentes 2 eller 3 tilbud for å sikre effektiv ressursbruk.

Det finnes også bemerkninger knyttet til å utnytte markedet og innovasjon, men her ber komiteen om at departementet utreder risikovurdering. («Uten slike ordninger vil man ikke få sikret tilstrekkelig utbredelse av innovative løsninger, men kun ende opp med pilotprosjekter hos de største offentlige oppdragsgiverne. Derfor mener f l e r t a l l e t at det bør etableres en risikoordning for offentlige anskaffelser.»)

Hva skjer videre?

Gitt en normal behandling, ikke større forsinkelser og at Stortinget følger komiteen så vil en ny lov bli vedtatt før sommerferien og deretter tre i kraft en gang i løpet av høsten 2016 sammen med nye forskrifter. Da er det bare å vente og se.