På torsdag i forrige uke, 1.september, gikk høringsfristen ut for å komme med høringssvar til Kulturdepartementets høring om forslag til ny åndsverklov.
Departementet viser til at hensikten har vært å modernisere og forenkle loven, slik at den blir et mer effektivt og lettere anvendelig verktøy for alle dens brukere. Et eksempel på modernisering er å gå vekk fra begrepet "opphavsmann" og til en mer kjønnsnøytral variant som "opphaver".
Forslaget til den nye åndsverkloven inneholder endringer både når det gjelder språk og struktur og også materielt sett i forhold til eksisterende lov. Hovedreglene og prinsippene som gjeldende lovgivning er bygget på, vil imidlertid videreføres. Et hovedmål med åndsverkloven – både gjeldende og ny lov – er å sikre rettighetshaverne inntekter. Forslaget til ny lov tar sikte på å klargjøre og forenkle reglene for bruk av åndsverk, basert på at det skal være en rimelig balanse mellom de interesser loven skal ivareta. Enkelte regler medfører kodifisering av gjeldende praksis.
Av de mer interessante reglene som kommer er en form for kodifisering av spesialitetsprinsippet gjennom en ny bevisbyrderegel hvoretter en erverver har bevisbyrden for at rett til å råde over åndsverk er overdratt. Ved tvil skal avtaler om overdragelse av opphavsrett tolkes til fordel for den originære rettighetshaveren. Når rettigheter overdras til bruk i ervervsvirksomhet, har den originære rettighetshaveren etter forslaget til ny lov krav på et rimelig vederlag fra erververen. Ved vurderingen av hva som er rimelig vederlag, skal det bl.a. legges vekt på overdragelsens omfang og hvilken økonomisk verdi den har for erververen, sett i lys av de konkrete forhold som gjør seg gjeldende og hva som er vanlig og rimelig på området. En annen interessant ny regel gjelder en generell bestemmelse om adgang for den originære rettighetshaveren til å si opp avtalen dersom overdratte rettigheter ikke blir benyttet innen tre år. Bestemmelsen kan kun fravikes ved å avtale en annen frist. Dette kan skape en uklarhet for erververe av åndsverk, men bestemmelsen gjelder ikke i arbeidsforhold.
Til slutt nevnes lovfesting av det til nå ulovfestede prinsipp om at opphavsrett til verk skapt i ansettelsesforhold, i mangel av annen avtale, anses overgått til arbeidsgiveren i den utstrekning det er nødvendig for at ansettelsesforholdet skal nå sitt formål. Bestemmelsen er i seg selv ikke urimelig, men i forhold til et moderne og fleksibelt arbeidsliv så kan det skape uklare grenser for hva som er innenfor og hva som er utenfor. Med det nye forslaget til bevisbyrderegel kan arbeidsgivere bli stilt i en vanskelig situasjon for arbeidstakere som utnytter know-how hos arbeidsgiver for å skape sitt eget. Ettersom industriarbeiderens 9-16-jobb er erstattet med fleksibel arbeidstid og mobile verktøy kan grensene for hva som er innenfor og utenfor arbeidsforholdet bli uklart. Det blir spennende å se hva høringsrunden bringer av innspill som departementet tar hensyn til.
Departementet viser til at hensikten har vært å modernisere og forenkle loven, slik at den blir et mer effektivt og lettere anvendelig verktøy for alle dens brukere. Et eksempel på modernisering er å gå vekk fra begrepet "opphavsmann" og til en mer kjønnsnøytral variant som "opphaver".
Forslaget til den nye åndsverkloven inneholder endringer både når det gjelder språk og struktur og også materielt sett i forhold til eksisterende lov. Hovedreglene og prinsippene som gjeldende lovgivning er bygget på, vil imidlertid videreføres. Et hovedmål med åndsverkloven – både gjeldende og ny lov – er å sikre rettighetshaverne inntekter. Forslaget til ny lov tar sikte på å klargjøre og forenkle reglene for bruk av åndsverk, basert på at det skal være en rimelig balanse mellom de interesser loven skal ivareta. Enkelte regler medfører kodifisering av gjeldende praksis.
Av de mer interessante reglene som kommer er en form for kodifisering av spesialitetsprinsippet gjennom en ny bevisbyrderegel hvoretter en erverver har bevisbyrden for at rett til å råde over åndsverk er overdratt. Ved tvil skal avtaler om overdragelse av opphavsrett tolkes til fordel for den originære rettighetshaveren. Når rettigheter overdras til bruk i ervervsvirksomhet, har den originære rettighetshaveren etter forslaget til ny lov krav på et rimelig vederlag fra erververen. Ved vurderingen av hva som er rimelig vederlag, skal det bl.a. legges vekt på overdragelsens omfang og hvilken økonomisk verdi den har for erververen, sett i lys av de konkrete forhold som gjør seg gjeldende og hva som er vanlig og rimelig på området. En annen interessant ny regel gjelder en generell bestemmelse om adgang for den originære rettighetshaveren til å si opp avtalen dersom overdratte rettigheter ikke blir benyttet innen tre år. Bestemmelsen kan kun fravikes ved å avtale en annen frist. Dette kan skape en uklarhet for erververe av åndsverk, men bestemmelsen gjelder ikke i arbeidsforhold.
Til slutt nevnes lovfesting av det til nå ulovfestede prinsipp om at opphavsrett til verk skapt i ansettelsesforhold, i mangel av annen avtale, anses overgått til arbeidsgiveren i den utstrekning det er nødvendig for at ansettelsesforholdet skal nå sitt formål. Bestemmelsen er i seg selv ikke urimelig, men i forhold til et moderne og fleksibelt arbeidsliv så kan det skape uklare grenser for hva som er innenfor og hva som er utenfor. Med det nye forslaget til bevisbyrderegel kan arbeidsgivere bli stilt i en vanskelig situasjon for arbeidstakere som utnytter know-how hos arbeidsgiver for å skape sitt eget. Ettersom industriarbeiderens 9-16-jobb er erstattet med fleksibel arbeidstid og mobile verktøy kan grensene for hva som er innenfor og utenfor arbeidsforholdet bli uklart. Det blir spennende å se hva høringsrunden bringer av innspill som departementet tar hensyn til.
Kommentarer
Legg inn en kommentar