ITrett.no

14. april 2016 kom endelig EU-parlamentet med vedtaket som gjorde at personvernforordningen endelig ble vedtatt. Se pressemeldingen fra EU-kommisjonen. Medlemslandene har nå 2 år på å erstatte dagens personverndirektiv, hvilket betyr at det nye regelverket ventes å tre i kraft i 2018. Det samme vil også gjelde for Norge når forordningen innlemmes i EØS-avtalen. (Norge er forpliktet til å gjennomføre forordninger i norsk rett som innlemmes i EØS-avtalens vedlegg, på samme måte som vi er forpliktet til å gjennomføre direktiver. En forordning får altså ikke direkte virkning i Norge.) EU ser på personvernforordningen som en sentral del av tilretteleggingen for et digital marked på tvers av landegrenser. Samtidig er det meningen at forordningen fornyer regelverket for å kunne møte nye tjenester og løsninger slik som IoT, økende bruk av skytjenester og BI/Big Data. Det er forventet at forordningen vil medføre en større harmonisering av personvernreglene i EU/EØS. Innholdet av forord

Det er mulig historien om den japanske fiskebåten som ble senket av en ku som kom dalende ned fra himmelen midt i Stillehavet er sann. Men skulle den bare være en myte, så understreker den likevel at risikoen for en hendelse sjelden kan settes til null. Fra et juridisk ståsted betyr det at med en feil kontraktsklausul, så kan en virksomhet risikere konkurs. Fra mitt ståsted er juridisk risikohåndtering den viktigste oppgaven for internjuristen eller advokaten til en virksomhet. Når du jobber med IT-virksomhet kan det av og til synes som at verden består av matematiske absolutter. Tross alt vil programvaren i kompilert form utgjøre et sett av null og enere. I litt overført betydning har juridisk rådgivning noe av det samme perspektivet i forhold til klienten. Et godt juridisk råd skal være forståelig for klienten slik at det enten følges eller ikke. For internadvokaten kan dette være en utfordring ettersom denne fort blir oppfattet som et hinder for forretningen: «business-preven