Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra oktober, 2016

HoloLens - ny teknologi og ny lovanvendelse

Teknologien går fremover. Heldigvis vil de aller fleste si. Selvfølgelig kan det av og til virke skremmende med ny teknologi, men det er viktig å minne om at uten ny teknologi så hadde mange sykdommer fortsatt vært et problem i mange land. HoloLens er en av disse nye teknologiene som er blitt vist frem  i det siste. HoloLens gir blant annet helsevesenet muligheter til å vurdere helsesituasjoner fra et mer presist 3D-perspektiv. Men hva reiser dette av rettslige problemstillinger? Eller sagt på en annen måte; er det noen nye rettslige utfordringer dette reiser som regelverket ikke har tenkt på? Det finnes mange eksempler på ny teknologi som gjør regelverk utdatert – eller kanskje mer presist – regelverk som har behov for oppdatering for å kunne favne nye tekniske muligheter på en mer treffende måte. Overgangen fra vanlige kringkastingssendinger til strømming av sendinger er et eksempel på dette, hvor eksempelvis illeggelse av kringkastingsavgiften til nå har vært knyttet til om en

Kan to aktører samarbeide om å levere et felles tilbud?

Nylig kom konkurransetilsynet med et vedtak mot to selskaper som som ble ilagt overtredelsesgebyr på til sammen 6,5 millioner kroner for ulovlig samarbeid. Saken gjaldt ikke IT-selskaper men innenfor IT er det vanlig med samarbeid og det kan være aktuelt for to konkurrende selskaper å levere et felles tilbud i en offentlig anskaffelse.  I den konkrete saken gjennomførte Konkurransetilsynet en uanmeldt kontroll med bevissikring i oktober 2014 hos begge selskaper. I perioden fra oktober 2014 til oktober 2015 ble det gitt forklaringer fra de involverte selskapene og samtidig ble et omfattende materiale gjennomgått. Føst i mars 2016 kom varslet om ulovlig anbudssamabeid og ileggelse av gebyr, og endelig vedtak ble sendt 18. oktober 2016, dvs to år etter iversettelse av saken. Hva hadde disse to selskapene så gjort? De skulle inngi tilbud på utkjøring, behandling og slutthåndtering av slam fra et renseanlegg i Bergen. Selskapene var i utgangspunktet konkurrenter, men samarbeidet i dett

Dataforeningens skytjenesteavtale

Under Dataforeningens IT-kontraktsrettsdag 6.september 2016 ble det nye utkastet til skytjenesteavtale presentert . Bakgrunnen er at Dataforeningen det siste året har arbeidet med å lage en ny kontraktsstandard for kjøp av skytjenester. Men skytjenester menes både PaaS-, SaaS- og IaaS-tjenester. Det ble vurdert slik at det i Norge i dag egen norsk standard for kjøp av skytjenester og at for å fremme kjøp av skytjenester så måtte en slik mal komme på plass. Utfordringen var spesielt knyttet til det offentliges mulighet til å kjøpe skytjenester og hvordan legge til rette for offentlige anskaffelser med skytjenesters standard brukervilkår. Utkastet er for øvrig ikke klart og forventes først publisert i en versjon 1.0 senere i høst/vinter sammen med en veileder. Det har ikke hindret enkelte anskaffere i å ta en uferdig mal i bruk. Det viser både behovet men også faren med å bruke en mal som har til nå hatt en sentral mangel. I dette tilfelle så har det vært knyttet en utfordring til

EU-lenkedom: Kan du komme i ansvar for å legge ut en lenke hvis du tjener på nettstedet ditt?

I begynnelsen av septermber kom EU-domstolen med en interessant dom knyttet til publisering av lenker og det ansvar dette medfører. I dommen fra  EU-domstolen (C-160/15) var spørsmålet om det å publisere lenker til opphavsrettslig beskyttet materiale som er lagt ut fritt tilgjengelig på internett uten rettighetshaverens samtykke er en "communication to the public" jf. InfoSoc-direktivet artikkel 3.1. Dommen tar utgangspunkt i spørsmålet ved se hen til direktivet og fortalen hvor det slås fast at begrepet må tolkes vidt. Samtidig viser dommen til at bestemmelsen også krever en balanse mellom opphavsmann på en side og ytringsfriheten på den andre siden. Deretter ser dommen hen til andre EU-dommer på området, slik som Svensson-dommen (C-466/12) og BestWater International-dommen (C-348/13) hvor lenking kan være en "communication to the public", dersom lenkingen medfører at en ny allmennhet ("new public") som rettighetshaveren ikke har tatt i betraktning,

Rådgiverhabilitet i offentlige anskaffelser

Rådgiverhabilitet er en viktig side av alle anskaffelser hvis oppdragsgiver ønsker å skape like vilkår for tilbyderne. Tilliten til at alle parter står likt og ikke en har fått informasjon som stiller den i en bedre posisjon enn de andre er sentral. Slik reglene er i dag vil en rådgiver i en tidlig fase kunne bli utestengt fra neste fase, og det er i stor grad opp til oppdragsgiver å bestemme om habiliteten er ivaretatt eller ikke, basert på skjønn. Regelverket har til nå ikke gitt noen rammer for hvordan unngå denne interessekonflikten. Med den nye anskaffelsesforskriften som kommer til å tre i kraft 1.1.2017 sammen med den nye loven, så kommer det en kodifisering av tidligere praksis. Den nye anskaffelsesforskriftens§ 7-5 lyder: § 7-5. Habilitet (1) Ved gjennomføringen av en anskaffelse som er omfattet av forskriften, gjelder reglene om habilitet i forvaltningsloven § 6 til § 10 og kommuneloven § 40 nr. 3. For oppdragsgivere som ikke er omfattet av forvaltningsloven, gjelder