ITrett.no

Innlegg

Nylige innlegg

IT-Gruk 6/2022: Sommer, sol og IT-nytt Q2-2022

SOMMERFERIE 2022. De fleste av oss er på vei inn i feriemodus, og forhåpentligvis blir det en relativt normal ferie. Før vi kommer så langt, så er det på tide med en liten oppsummering av status og nyheter innen juridiske sider av teknologi og digitalisering fra andre kvartal 2022, slik som IT-rett, IPR og personvern. IT-Gruk’et ønsker alle lesere en riktig god sommer! NY SSA-AVTALEMAL – SSA-F: Kunnskapsdepartementet tildelte i februar DFØ ansvaret for en standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag. Dette har resultert i den nyeste avtalemalen; Statens Standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag ( SSA-F ). Avtalemalen er, som navnet tilsier, egnet for forsknings- og utredningsoppdrag. Det gjør den ved å legge vekt på akademisk frihet, uavhengig forskning og publisering av resultater. NYTT INNEN PERSONVERN I : Mens vi fortsatt venter på det endelige innholdet av «Trans-Atlantic Data Privacy Framework» (TADPF) for overføring av personopplysninger til USA, så var den vikt

IT-Gruk 8/2022: Åpen kildekode II: Retningslinje for bruk av åpen kildekode?

I IT-gruk 7/2022 adresserte vi enkelte utfordringer med åpne kildekode-lisenser. I dag ser vi fremover og på hvordan slike utfordringer kan møtes gjennom etablering av retningslinjer for bruk av åpen kildekode. På denne måten kan virksomheter redusere sin kommersielle, juridiske og/eller tekniske risiko. Dette vil gjelde både når de utvikler eller tilbyr programvare, eller ved kjøp eller salg av programvare og dets selskap der verdier ligger i programvare. Formålet med IT-grukene om åpen kildekode har ikke vært å fraråde bruk av programvare med åpen kildekode, heretter forkortet til OSS (Open Source Software). Det må gjøres konkrete vurderinger knyttet til den enkelte OSS’ verdi for totaliteten av en IT-løsning, hvor også bruk av lisensiert proprietær programvare vil kunne innebære en risiko. Tid, time-to-market eller kvalitet vil være andre parametere som kan tale for bruk av OSS. Derimot er formålet å oppfordre til større bevissthet ved bruk av OSS i en programvare. Det er spesielt

Kommersielt tilsnitt. Hva bør en in-house advokat kjenne til av finans?

Som in-house advokat så ønsker du å være en god sparringspartner for virksomheten, i tillegg til å være en god advokat eller jurist på det rent juridiske området. Og for å få det så er det behov for et visst kommersielt tilsnitt. Men hva er et kommersielt tilsnitt? Jeg velger å kalle det "kommersielt tilsnitt" der andre privatpraktiserende advokater kanskje ville har brukt begrepet "forretningsadvokat". Det er noe smak og behag i hva en velger å kalle det men kjernen for min del er at for å kunne kommunisere godt med en finansavdeling så må in-house advokaten kjenne til de knagger som finansdirektøren bruker. Og ja, du må også være en god advokat ved siden av. Men for å ha et kommersielt tilsnitt må du ikke nødvendigvis ha tatt en revisorutdannelse. Det vil naturlig nok være en styrke om in-house advokaten har slik formell utdannelse, men de færreste har slik kompetanse. Så hva bør en in-house advokat kjenne til av finansielle forhold som kan være nyttig? For

Behovet for norsk it-kompetanse? Ja, men da bør kunder, som leverandører være bevisst sin rolle

Digi.no skrev i forrige uke om mangelen på norsk it-kompetanse og dermed en økende etterspørsel. I praksis er dette et spørsmål om utvikling av norsk kompetanse. Et element er at Norge og norske virksomheter trenger å utdanne flere it-ingeniører og utviklere. Kompleksiteten i it-prosjekter krever at begge sider, kunder og leverandører, innehar tilstrekkelig kompetanse til å koble virksomheten med it-løsninger. Et helt annet spørsmål er hvordan vi sikrer norsk kompetanse i en verden som til tider synes vel opptatt at billige tjenester fra utlandet. Skal det utdannet og ikke minst utvikles kompetanse i Norge så må både kunder og leverandører være bevisst sin rolle i utviklingen av denne kompetansen. Store norske it-prosjekter bør også kunne vurderes i lys av hvordan det gavner samfunnet - og kanskje ikke bare isolert sett i forhold til en gitt timepris. Og så må jeg da også komme med et sukk; og da må kunder også være oppmerksomme på at utleiebyråer (dvs. de som videreformidle

Skytjenester og arkivering: åpning for arkiv i utlandet

I digitaliseringsrundskrivet som kom 25. november 2016 slås det fast at under punkt 2.6 at bruk av skytjenester vil kunne gi det offentlige Norge økt fleksibilitet og mer kostnadseffektivitet ved bruk av IKT. Det støttet opp under henvisning til Nasjonal strategi for bruk av skytjenester . I rundskrivet fremkommer det at: "Når det ikke foreligger spesielle hindringer for å ta i bruk skytjenester, og slike tjenester gir den mest hensiktsmessige og kostnadseffektive løsningen, bør en velge slike tjenester." En av hindringene ligger i dag knyttet opp mot arkivering og arkivloven § 9b som sier at: Utan i samsvar med føresegner gjevne i medhald av § 12 i denne lova eller etter særskilt samtykke frå Riksarkivaren, kan ikkje arkivmateriale....førast ut or landet, dersom dette ikkje representerer ein naudsynt del av den forvaltningsmessige eller rettslege bruken av dokumenta. Nå skal en ikke se seg blind på at dette medfører at all offentlig forvaltning ikke kan plasseres i

Hvorfor in-house juridisk avdeling?

En kollega kom bort til meg i løpet av forrige fredag for å forhøre seg om en mail jeg hadde sendt den fredagen. I den mailen hadde jeg spurt de største brukerne av juridisk avdeling om hvordan de oppfattet juridisk avdeling og om hvilke områder vi burde prioritere fremover. I dialogen som fulgte forklarte jeg min tanke bak mailen og det slo meg at det jeg egentlig forklarte var hvorfor en bedrift burde ha en juridisk avdeling og ikke "bare ansatte advokater". I skillet mellom "å være en virksomhets advokat" mot "å lede en juridisk avdeling", ligger et nesten usynlig skille mellom å bistå med juridiske råd fra sak til sak mot også å legge og styre en virksomhet fra et juridisk perspektiv. Nå skal det også nevnes at dette ikke er en eksakt vitenskap, men snarere min faktiske tanker om hva som er viktig i min juridiske avdeling. Jeg har tidligere skrevet om at en juridisk avdeling har ansvaret for å styre den juridiske risikoen i en virksomhet. Dette kan