ITrett.no

I digitaliseringsrundskrivet som kom 25. november 2016 slås det fast at under punkt 2.6 at bruk av skytjenester vil kunne gi det offentlige Norge økt fleksibilitet og mer kostnadseffektivitet ved bruk av IKT. Det støttet opp under henvisning til Nasjonal strategi for bruk av skytjenester . I rundskrivet fremkommer det at: "Når det ikke foreligger spesielle hindringer for å ta i bruk skytjenester, og slike tjenester gir den mest hensiktsmessige og kostnadseffektive løsningen, bør en velge slike tjenester." En av hindringene ligger i dag knyttet opp mot arkivering og arkivloven § 9b som sier at: Utan i samsvar med føresegner gjevne i medhald av § 12 i denne lova eller etter særskilt samtykke frå Riksarkivaren, kan ikkje arkivmateriale....førast ut or landet, dersom dette ikkje representerer ein naudsynt del av den forvaltningsmessige eller rettslege bruken av dokumenta. Nå skal en ikke se seg blind på at dette medfører at all offentlig forvaltning ikke kan plasseres i

En kollega kom bort til meg i løpet av forrige fredag for å forhøre seg om en mail jeg hadde sendt den fredagen. I den mailen hadde jeg spurt de største brukerne av juridisk avdeling om hvordan de oppfattet juridisk avdeling og om hvilke områder vi burde prioritere fremover. I dialogen som fulgte forklarte jeg min tanke bak mailen og det slo meg at det jeg egentlig forklarte var hvorfor en bedrift burde ha en juridisk avdeling og ikke "bare ansatte advokater". I skillet mellom "å være en virksomhets advokat" mot "å lede en juridisk avdeling", ligger et nesten usynlig skille mellom å bistå med juridiske råd fra sak til sak mot også å legge og styre en virksomhet fra et juridisk perspektiv. Nå skal det også nevnes at dette ikke er en eksakt vitenskap, men snarere min faktiske tanker om hva som er viktig i min juridiske avdeling. Jeg har tidligere skrevet om at en juridisk avdeling har ansvaret for å styre den juridiske risikoen i en virksomhet. Dette kan