ITrett.no

I digitaliseringsrundskrivet som kom 25. november 2016 slås det fast at under punkt 2.6 at bruk av skytjenester vil kunne gi det offentlige Norge økt fleksibilitet og mer kostnadseffektivitet ved bruk av IKT. Det støttet opp under henvisning til Nasjonal strategi for bruk av skytjenester . I rundskrivet fremkommer det at: "Når det ikke foreligger spesielle hindringer for å ta i bruk skytjenester, og slike tjenester gir den mest hensiktsmessige og kostnadseffektive løsningen, bør en velge slike tjenester." En av hindringene ligger i dag knyttet opp mot arkivering og arkivloven § 9b som sier at: Utan i samsvar med føresegner gjevne i medhald av § 12 i denne lova eller etter særskilt samtykke frå Riksarkivaren, kan ikkje arkivmateriale....førast ut or landet, dersom dette ikkje representerer ein naudsynt del av den forvaltningsmessige eller rettslege bruken av dokumenta. Nå skal en ikke se seg blind på at dette medfører at all offentlig forvaltning ikke kan plasseres i

En kollega kom bort til meg i løpet av forrige fredag for å forhøre seg om en mail jeg hadde sendt den fredagen. I den mailen hadde jeg spurt de største brukerne av juridisk avdeling om hvordan de oppfattet juridisk avdeling og om hvilke områder vi burde prioritere fremover. I dialogen som fulgte forklarte jeg min tanke bak mailen og det slo meg at det jeg egentlig forklarte var hvorfor en bedrift burde ha en juridisk avdeling og ikke "bare ansatte advokater". I skillet mellom "å være en virksomhets advokat" mot "å lede en juridisk avdeling", ligger et nesten usynlig skille mellom å bistå med juridiske råd fra sak til sak mot også å legge og styre en virksomhet fra et juridisk perspektiv. Nå skal det også nevnes at dette ikke er en eksakt vitenskap, men snarere min faktiske tanker om hva som er viktig i min juridiske avdeling. Jeg har tidligere skrevet om at en juridisk avdeling har ansvaret for å styre den juridiske risikoen i en virksomhet. Dette kan

Vi lever i en tid hvor det er et stort fokus på automatisering eller digitalisering for å utnytte egne og samfunnets ressurser på en best mulig måte. På enkelte områder, som helse, er det sterkt ønskelig. Det kan være seg bruk av 3D-briller til operasjoner eller digitale helsejournaler for å dele og bruke helseinformasjon for å bedre forskningsgrunnlaget. Tilgangen til data og kunnskap gjør at stadig mer informasjon kan samles og behandles. Det har til nå vært et stort rettslig fokus på implikasjonene på datasamlinger i forhold til spesielt personvern. Men det er et annet element som er like viktig i denne digitale verden: hvordan kan virksomheter verne om sin kunnskap og da spesielt kunnskap som know-how. Begrepet know-how er ikke definert i lovgivningen, men antas å dekke en form for bedriftskunnskap eller generell erfaringskunnskap som den enkelte person eller team av personer, dvs konsulent eller team av konsulenter både har og vil opparbeide i løpet av et prosjekt eller ann

Forrige dagen kom jeg over et innlegg på Facebook hvor det stod: Bernie Sanders Could Replace President Trump With Little-Known Loophole . Jeg vil tro at hvis du for Donald Trump så setter du kaffen i halsen, eller så er du imot Donald Trump og blir fra deg av glede og ønsker å dele innlegget. Heldigvis så stod det en liten kommentar over innlegget; "les først, så del". For artikkelen er svært god og nei, Bernie Sanders kan ikke erstatte Trump. Artikkelen reiser derimot problemstillingen rundt sannhetsgehalten på artikler som deles på Internett og hvordan vi som moderne lesere ikke tar seg tid til å lese bakgrunnen til en sak men holder oss til overskrifter. Vi forventer å bli underholdt raskt og effektivt. Hvor blir det av det kritiske blikk og kildekontroll bak en sak. Da jeg nevnte denne saken for en god nabo så svarte han at det var akkurat slik han hadde opplevd den amerikanske valgkampen. Der hvor media hadde forespurt den valgte presidentkandidat om hvor han hadde

To ekspertutvalg har siden januar sett på muligheten for å forenkle aksjelovene og stiftelsesloven for å forenkle og sikre økt verdiskaping. 21. oktober kom NOU 2016:22 fra aksjelovutvalget med et forslag til endringer til aksjeloven , som blant annet skal kunne gjøre det enklere å kjøpe og selge selskaper. Høringsfristen er satt til 5. april 2017. Aksjelovutvalget anslår at enkelte av forslagene kan gi samlede årlige besparelser for næringslivet på over en milliard kroner. Utredningen er derfor også viktig i regjeringens forenklingsarbeid. Et av de interessante delene av forslaget for forenkling er samtidig at loven gjøres mer teknologinøytral, men derigjennom gis det muligheter for større grad av elektroniske hjelpemidler og elektronisk dokumentasjon. Av de forslag som utvalget har kommet med kan nevnes: ·          Kravet til minste aksjekapital reduseres fra 30 000 kroner til 1 krone. For allmennaksjeselskaper opprettholdes krav til en million kroner. ·          K

Svaret på spørsmålet over kan nå synes avklart etter at det nå har kommet en rettskraftig dom hvor en sjåfør i Drammen tingrett er blitt dømt for overtredelse av yrkestransportloven etter å ha kjørt 1145 oppdrag for Uber. Politiet har uttalt at de mener dette er en endelig avklaring mens Uber selv er ikke enig . Det må også nevnes at flere lignende saker vil nok komme opp til behandling ettersom enkelte sjåfører har valgt å ikke akseptere forelegg. Rettslig sett så reiser dette flere interessante problemstillinger. Den enkleste problemstillingen ligger nok i at etter yrkestransportloven så må en sjåfør har løyve. I den sammenheng har Samferdselsdepartementet kommet til at Uber er ulovlig da det ikke er søkt om løyve til å kjøre drosje. Etter loven § 40 er det primært sjåføren som kan straffes men også det foretak det handles på vegne av. I dette tilfelle kan det stilles spørsmål om Uber kan straffes ettersom det er Uber som legger til rette for delingskulturen. Det mest int

Teknologien går fremover. Heldigvis vil de aller fleste si. Selvfølgelig kan det av og til virke skremmende med ny teknologi, men det er viktig å minne om at uten ny teknologi så hadde mange sykdommer fortsatt vært et problem i mange land. HoloLens er en av disse nye teknologiene som er blitt vist frem  i det siste. HoloLens gir blant annet helsevesenet muligheter til å vurdere helsesituasjoner fra et mer presist 3D-perspektiv. Men hva reiser dette av rettslige problemstillinger? Eller sagt på en annen måte; er det noen nye rettslige utfordringer dette reiser som regelverket ikke har tenkt på? Det finnes mange eksempler på ny teknologi som gjør regelverk utdatert – eller kanskje mer presist – regelverk som har behov for oppdatering for å kunne favne nye tekniske muligheter på en mer treffende måte. Overgangen fra vanlige kringkastingssendinger til strømming av sendinger er et eksempel på dette, hvor eksempelvis illeggelse av kringkastingsavgiften til nå har vært knyttet til om en

Nylig kom konkurransetilsynet med et vedtak mot to selskaper som som ble ilagt overtredelsesgebyr på til sammen 6,5 millioner kroner for ulovlig samarbeid. Saken gjaldt ikke IT-selskaper men innenfor IT er det vanlig med samarbeid og det kan være aktuelt for to konkurrende selskaper å levere et felles tilbud i en offentlig anskaffelse.  I den konkrete saken gjennomførte Konkurransetilsynet en uanmeldt kontroll med bevissikring i oktober 2014 hos begge selskaper. I perioden fra oktober 2014 til oktober 2015 ble det gitt forklaringer fra de involverte selskapene og samtidig ble et omfattende materiale gjennomgått. Føst i mars 2016 kom varslet om ulovlig anbudssamabeid og ileggelse av gebyr, og endelig vedtak ble sendt 18. oktober 2016, dvs to år etter iversettelse av saken. Hva hadde disse to selskapene så gjort? De skulle inngi tilbud på utkjøring, behandling og slutthåndtering av slam fra et renseanlegg i Bergen. Selskapene var i utgangspunktet konkurrenter, men samarbeidet i dett

Under Dataforeningens IT-kontraktsrettsdag 6.september 2016 ble det nye utkastet til skytjenesteavtale presentert . Bakgrunnen er at Dataforeningen det siste året har arbeidet med å lage en ny kontraktsstandard for kjøp av skytjenester. Men skytjenester menes både PaaS-, SaaS- og IaaS-tjenester. Det ble vurdert slik at det i Norge i dag egen norsk standard for kjøp av skytjenester og at for å fremme kjøp av skytjenester så måtte en slik mal komme på plass. Utfordringen var spesielt knyttet til det offentliges mulighet til å kjøpe skytjenester og hvordan legge til rette for offentlige anskaffelser med skytjenesters standard brukervilkår. Utkastet er for øvrig ikke klart og forventes først publisert i en versjon 1.0 senere i høst/vinter sammen med en veileder. Det har ikke hindret enkelte anskaffere i å ta en uferdig mal i bruk. Det viser både behovet men også faren med å bruke en mal som har til nå hatt en sentral mangel. I dette tilfelle så har det vært knyttet en utfordring til

I begynnelsen av septermber kom EU-domstolen med en interessant dom knyttet til publisering av lenker og det ansvar dette medfører. I dommen fra  EU-domstolen (C-160/15) var spørsmålet om det å publisere lenker til opphavsrettslig beskyttet materiale som er lagt ut fritt tilgjengelig på internett uten rettighetshaverens samtykke er en "communication to the public" jf. InfoSoc-direktivet artikkel 3.1. Dommen tar utgangspunkt i spørsmålet ved se hen til direktivet og fortalen hvor det slås fast at begrepet må tolkes vidt. Samtidig viser dommen til at bestemmelsen også krever en balanse mellom opphavsmann på en side og ytringsfriheten på den andre siden. Deretter ser dommen hen til andre EU-dommer på området, slik som Svensson-dommen (C-466/12) og BestWater International-dommen (C-348/13) hvor lenking kan være en "communication to the public", dersom lenkingen medfører at en ny allmennhet ("new public") som rettighetshaveren ikke har tatt i betraktning,

Rådgiverhabilitet er en viktig side av alle anskaffelser hvis oppdragsgiver ønsker å skape like vilkår for tilbyderne. Tilliten til at alle parter står likt og ikke en har fått informasjon som stiller den i en bedre posisjon enn de andre er sentral. Slik reglene er i dag vil en rådgiver i en tidlig fase kunne bli utestengt fra neste fase, og det er i stor grad opp til oppdragsgiver å bestemme om habiliteten er ivaretatt eller ikke, basert på skjønn. Regelverket har til nå ikke gitt noen rammer for hvordan unngå denne interessekonflikten. Med den nye anskaffelsesforskriften som kommer til å tre i kraft 1.1.2017 sammen med den nye loven, så kommer det en kodifisering av tidligere praksis. Den nye anskaffelsesforskriftens§ 7-5 lyder: § 7-5. Habilitet (1) Ved gjennomføringen av en anskaffelse som er omfattet av forskriften, gjelder reglene om habilitet i forvaltningsloven § 6 til § 10 og kommuneloven § 40 nr. 3. For oppdragsgivere som ikke er omfattet av forvaltningsloven, gjelder

I løpet av våren kom forslaget til ny advokatlov . Utkastet til ny advokatlov (NOU 2015:3) er inneholder en rekke bestemmelser som fastsetter rammene for rettslig bistand fra advokater og andre, også bedriftsadvokater. Blant hovedpunktene kan nevnes: Etablering av ny forening - Advokatsamfunnet – med obligatorisk medlemskap for alle advokater Forenkling av disiplinær- og tilsynssystemet – opprettelse av ett organ «Advokatnemnda» som treffer avgjørelser i alle klagesaker, samt innføring av en meklingsordning for forbrukere Nye krav for å få advokatbevilling – skjerpede krav til advokatutdanning og eksamen Lovfesting av flere grunnleggende prinsipper for advokater, herunder taushetsplikt, lojalitet og uavhengighet Åpnes for eksterne styremedlemmer i advokatforetak, men flertallet i styret skal fortsatt være advokater som utøver yrkesaktivitet i selskapet Lovfesting av advokaters erstatningsansvar og innføring av hjemmel for å avtale ansvarsbegrensning Lovfesting av krav til a

De fleste har nok fått med seg debatten i forrige uke hvor Facebook fjernet innlegg fra brukeres sider som hade lagt ut et ikonisk bilde fra et krigsherjet Vietnam. Til og med den norske statsministeren ble utsatt for hendelsen og Aftenpostens redaktør fikk internasjonal oppmerksomhet etter å ha rettet en henvendelse direkte til Facebook og dens skaper og eier. Nå skal ikke jeg gå inn i debatten om det var riktig eller ikke. Argumenter kan fremføres på begge sider for om bildet som viser et barn i krig og var nakent, er viktig fra et journalistisk ståsted og yttringfrihetsperspektiv eller om det er viktig beskytte barn mot barnepornografi. Det interessante fra mitt ståsted er vurderingen av hva Facebook er i forhold til media og tekniske plattformer. Det vil si, tilbyr Facebook en medieplattform med et redaksjonelt ansvar eller kun en teknisk formidlingsplattform? Nå er ikke dette en enkel diskusjon fordi etter den norske straffeloven § 269, så gjelder ikke redaktøransvaret på I

Nærings- og fiskeridepartementet vedtok 18.8.2016 tre nye forskrifter om offentlige anskaffelser: forskrift om offentlige anskaffelser, forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene, og en helt ny forskrift om konsesjonskontrakter. Det er også vedtatt endringer i forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser. Det er ventet at reglene vil tre i kraft fra nyttår sammen med den nye loven om offentlige anskaffelser. Av interessante endringer som kommer er: -   Den nasjonale terskelverdien økes fra 500.000 NOK til 1,1 MNOK. Fortsatt må oppdragsgiver følge de alminnelige reglene for anskaffelser. -    KOFA får igjen mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr. -    Det kommer inn en god del ikke-anskaffelsesrettslige hensyn i forskriften, slik som krav til lærlingsordning. -    Skillet mellom prioriterte tjenester og uprioriterte tjenester oppheves. -   Det gis adgang til å foreta en foreløpig vurdering av om leverandøren oppfyller kvalifikasjonskravene, basert på egenerklæ

På torsdag i forrige uke, 1.september, gikk høringsfristen ut for å komme med høringssvar til Kulturdepartementets høring om forslag til ny åndsverklov . Departementet viser til at hensikten har vært å modernisere og forenkle loven, slik at den blir et mer effektivt og lettere anvendelig verktøy for alle dens brukere. Et eksempel på modernisering er å gå vekk fra begrepet "opphavsmann" og til en mer kjønnsnøytral variant som "opphaver". Forslaget til den nye åndsverkloven inneholder endringer både når det gjelder språk og struktur og også materielt sett i forhold til eksisterende lov. Hovedreglene og prinsippene som gjeldende lovgivning er bygget på, vil imidlertid videreføres. Et hovedmål med åndsverkloven – både gjeldende og ny lov – er å sikre rettighetshaverne inntekter. Forslaget til ny lov tar sikte på å klargjøre og forenkle reglene for bruk av åndsverk, basert på at det skal være en rimelig balanse mellom de interesser loven skal ivareta. Enkelte regler

En sentral bit av arbeidet i en juridisk avdeling er å bidra til å heve den juridiske kompetansen i en virksomhet og gi grunnlag for bedre og mer informerte beslutninger. Dette kan gjøres på mange måter, men som oftest skjer det i form av foredrag eller andre former for presentasjon av juridiske problemstillinger. Evnen til å kunne hjelpe virksomheten er på mange måter avhengig av evnen til å riktig kunne presentere juridiske problemstillinger. Nedenfor lufter jeg noen få tanker om viktigheten av god presentasjonsteknikk i rollen som internadvokat. Evnen til å presentere juridiske problemstillinger er ikke i prinsippet noe forskjellig for en ekstern advokat i motsetning til en internadvokat. Men for den interne advokaten så finnes en del praktiske problemstillinger som må løses i forhold til den spesielle rollen denne innehar. Eksempelvis har internadvokaten sjelden en intern kostnad, og dermed oftest mer tilgjengelig som ressurs enn en eksternadvokat. Dette kan bidra til at int

Lov om offentlige anskaffelser har endelig kommet igjennom Stortinget. Etter andre behandling i Stortinget 9. juni 2016 ble loven vedtatt som lov av 17. juni 2016 nr 73 om offentlige anskaffelser, se her . Loven skal erstatte eksisterende lov om offentlige anskaffelser fra 2001 når den nye trer i kraft. Som nevnt i tidligere skrevet om på bloggen i  Ny lov om offentlige anskaffelser på vei , så er det ikke mange nye endringer i selve loven. Det er noe forenkling i form av formålsbestemmelsen, men også nye krav knyttet til samfunnshensyn og bruk av lærlinger. En viktig endring er at loven nå igjen tillater at tvisteløsningsorganet (KOFA) kan ilegge overtredelsesgebyr. Gebyret kan maksimalt settes til 15 % av anskaffelsens verdi. En av de viktigste endringene som ventes vil nok komme gjennom en endring i forskriften hvor spesielt oppdragsgivers rett til å kunne benytte forhandlinger kan annonseres først når oppdragsgiver har åpnet tilbudene. For forarbeidene se: https://www.stort

Lørdag 11.juni 2016 var det en artikkel i DN med tittelen « Klokskap på sidelinjen ». Det var en interessant artikkel som satt søkelyset på kompetansen hos eldre arbeidstakere ved å vise til gjennomsnittsalderen trenerne som endte høyest opp på tabellen i 2015/2016 sesongen i Premier League. Tanken var at «norsk fotball kan lære fra VM at trenerne ofte er på sitt aller beste når de er over 60.» Men i disse tider med stadig økende grad av fokus på å søke kompetent, nyskapende og effektiv arbeidskraft, så burde fokuset på kompetansen til de eldste arbeidstakere være like sentralt – spesielt når aldersgrensen er hevet.   Nå skal jeg ikke påstå at alder er ensbetydende med kompetanse, men det er en grunn til at erfaring er nyttig å ha med seg selv når endringer skjer raskt og nye løsninger treffer markedet i økende grad. Hvorfor er dette så viktig akkurat nå, og hvorfor burde en jurist ha en mening om ledelse? Vel; gode råd er gode råd selv om de ikke nødvendigvis er juridiske råd. Og