Forrige dagen kom jeg over et innlegg på Facebook hvor det stod: Bernie Sanders Could Replace President Trump With Little-Known Loophole. Jeg vil tro at hvis du for Donald Trump så setter du kaffen i halsen, eller så er du imot Donald Trump og blir fra deg av glede og ønsker å dele innlegget.
Heldigvis så stod det en liten kommentar over innlegget; "les først, så del". For artikkelen er svært god og nei, Bernie Sanders kan ikke erstatte Trump. Artikkelen reiser derimot problemstillingen rundt sannhetsgehalten på artikler som deles på Internett og hvordan vi som moderne lesere ikke tar seg tid til å lese bakgrunnen til en sak men holder oss til overskrifter. Vi forventer å bli underholdt raskt og effektivt. Hvor blir det av det kritiske blikk og kildekontroll bak en sak.
Da jeg nevnte denne saken for en god nabo så svarte han at det var akkurat slik han hadde opplevd den amerikanske valgkampen. Der hvor media hadde forespurt den valgte presidentkandidat om hvor han hadde sine påstander fra, så var svaret i kategorien: "It is all over the Internet". Og ja, hvis vi går tilbake til den gamle tommelfingerreglen om at hvis en løgn blir repetert ti ganger så blir den sann, så er falske historier nettopp blitt til en ny og farlig industri.
Så hva er den rettslige siden av dette innlegget? I et tidligere innlegg - Facebook og ansvar for publiseringer på nett - har jeg berørt redaktøransvaret for publisering på Internett, dvs. fraværet av et redaktøransvar på Internett:
Nå er ikke dette en enkel diskusjon fordi etter den norske straffeloven § 269, så gjelder ikke redaktøransvaret på Internett ettersom den gjelder trykt skrift:
Den som treffer avgjørelse om innholdet i et trykt skrift eller en kringkastingssending, er strafferettslig ansvarlig dersom det der offentliggjøres noe som ville ha pådratt redaktøren ansvar etter noen annen lovbestemmelse om han hadde kjent til innholdet.
Det interessante i dette innlegget er at medieverden er blitt stadig mer digitalisert. De fleste aviser opplever at opplavstallene synker og i søken etter nye inntekter så kommer en jakt etter klikk. Og det er bare min antagelse, men jeg vil tro at internettbaserte aviser opplever at jo mer spektakulær overskriften er, jo mer sannsynlig er det at lesere klikker inn på artikkelen. Til tider kan det være skremmende å se at overskriften i liten grad reflekterer hoveddelen av en artikkel men representerer kun en innskutt bisetning som gir et lite og balansert bilde av budskapet.
Spørsmålet er om ikke nettaviser i fremtiden burde i større grad bli stilt til ansvar for sine artikler og uttalelser enn de gjør i dag. En ny medieansvarslov vil i så måte hjelpe. Sagt med litt overskrifter så ville jeg like å se at det ble pålagt en større ansvar for de Internettaktører som utøver "underholdningsindustri" som eksempelvis bloggere, i motsetning til de som faktisk utøver informasjonsformidling. Det for at underholdningsindustrien ikke skal kunne beskytte seg med bakgrunn i ytringsfriheten når målet kun er å tjene penger uten å spre kunnskap.
Heldigvis så stod det en liten kommentar over innlegget; "les først, så del". For artikkelen er svært god og nei, Bernie Sanders kan ikke erstatte Trump. Artikkelen reiser derimot problemstillingen rundt sannhetsgehalten på artikler som deles på Internett og hvordan vi som moderne lesere ikke tar seg tid til å lese bakgrunnen til en sak men holder oss til overskrifter. Vi forventer å bli underholdt raskt og effektivt. Hvor blir det av det kritiske blikk og kildekontroll bak en sak.
Da jeg nevnte denne saken for en god nabo så svarte han at det var akkurat slik han hadde opplevd den amerikanske valgkampen. Der hvor media hadde forespurt den valgte presidentkandidat om hvor han hadde sine påstander fra, så var svaret i kategorien: "It is all over the Internet". Og ja, hvis vi går tilbake til den gamle tommelfingerreglen om at hvis en løgn blir repetert ti ganger så blir den sann, så er falske historier nettopp blitt til en ny og farlig industri.
Så hva er den rettslige siden av dette innlegget? I et tidligere innlegg - Facebook og ansvar for publiseringer på nett - har jeg berørt redaktøransvaret for publisering på Internett, dvs. fraværet av et redaktøransvar på Internett:
Nå er ikke dette en enkel diskusjon fordi etter den norske straffeloven § 269, så gjelder ikke redaktøransvaret på Internett ettersom den gjelder trykt skrift:
Den som treffer avgjørelse om innholdet i et trykt skrift eller en kringkastingssending, er strafferettslig ansvarlig dersom det der offentliggjøres noe som ville ha pådratt redaktøren ansvar etter noen annen lovbestemmelse om han hadde kjent til innholdet.
Det interessante i dette innlegget er at medieverden er blitt stadig mer digitalisert. De fleste aviser opplever at opplavstallene synker og i søken etter nye inntekter så kommer en jakt etter klikk. Og det er bare min antagelse, men jeg vil tro at internettbaserte aviser opplever at jo mer spektakulær overskriften er, jo mer sannsynlig er det at lesere klikker inn på artikkelen. Til tider kan det være skremmende å se at overskriften i liten grad reflekterer hoveddelen av en artikkel men representerer kun en innskutt bisetning som gir et lite og balansert bilde av budskapet.
Spørsmålet er om ikke nettaviser i fremtiden burde i større grad bli stilt til ansvar for sine artikler og uttalelser enn de gjør i dag. En ny medieansvarslov vil i så måte hjelpe. Sagt med litt overskrifter så ville jeg like å se at det ble pålagt en større ansvar for de Internettaktører som utøver "underholdningsindustri" som eksempelvis bloggere, i motsetning til de som faktisk utøver informasjonsformidling. Det for at underholdningsindustrien ikke skal kunne beskytte seg med bakgrunn i ytringsfriheten når målet kun er å tjene penger uten å spre kunnskap.
Kommentarer
Legg inn en kommentar