Gå til hovedinnhold

Forenkling av aksjeloven for å øke verdiskapningen i samfunnet

To ekspertutvalg har siden januar sett på muligheten for å forenkle aksjelovene og stiftelsesloven for å forenkle og sikre økt verdiskaping. 21. oktober kom NOU 2016:22 fra aksjelovutvalget med et forslag til endringer til aksjeloven, som blant annet skal kunne gjøre det enklere å kjøpe og selge selskaper. Høringsfristen er satt til 5. april 2017.

Aksjelovutvalget anslår at enkelte av forslagene kan gi samlede årlige besparelser for næringslivet på over en milliard kroner. Utredningen er derfor også viktig i regjeringens forenklingsarbeid.

Et av de interessante delene av forslaget for forenkling er samtidig at loven gjøres mer teknologinøytral, men derigjennom gis det muligheter for større grad av elektroniske hjelpemidler og elektronisk dokumentasjon.

Av de forslag som utvalget har kommet med kan nevnes:

·         Kravet til minste aksjekapital reduseres fra 30 000 kroner til 1 krone. For allmennaksjeselskaper opprettholdes krav til en million kroner.

·         Kravet om åpningsbalanse i aksjeloven og allmennaksjeloven ved stiftelse med tingsinnskudd og ved fusjon, fisjon og omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap foreslås opphevet.

·         Forslag om økt bruk av elektroniske løsninger, slik som avholdelse av styremøter og generalforsamlinger (eksempelvis rett til å delta elektronisk på generalforsamling men mindre særlige grunner foreligger, melding til aksjeeierne kan gis elektronisk såfremt det er lesbart, dokumenter/dokumentasjon kan være elektronisk, )

·         Krav om en rekke særattestasjoner oppheves (mens det foreslås at revisor, finansinstitusjon og advokat skal kunne bekrefte at aksjeinnskudd er mottatt ved stiftelse og kapitalforhøyelse. For aksjeselskaper foreslås det videre å oppheve krav om bekreftelse av mottatt aksjeinnskudd ved stiftelse dersom det samlede aksjeinnskuddet og eventuell overkurs ikke overstiger 100 000 kroner).

·         Oppbevaringstid for selskapsdokumentasjon reduseres til fem år.

·         Styrets handleplikt ved tap av egenkapital forenkles og presiseres.

·         Vesentlige endringer i aksjelovene § 3-8 om avtaler mellom selskapet og aksjonærer eller medlemmer av selskapets styre mv. Bla.

o   at regelen erstattes med en plikt til å gi aksjeeierne informasjon om transaksjoner mellom selskapet og dets aksjeeiere med eierandel på minst 10 prosent, tillitsvalgte og deres nærstående).

o   Ugyldighetsregelen i aksjeloven § 3-8 fjernes og erstattes av alminnelige  ansvarsregler ved brudd på informasjonsplikten.

·         Kravet om revisjon av morselskap oppheves når morselskapet oppfyller vilkårene for revisjonsfritak og at terskelverdiene vurderes for det samlede konsernet.

·         Aksjeselskaper trenger ikke lenger å beslutte fravalg av revisjon. Gjeldende terskelverdier for revisjonsplikt foreslås videreført.

·         Forenklede regler for aksjeselskaper hvor alle aksjonærene er styremedlemmer. I en rekke sakstyper skal generalforsamlingen kunne treffe beslutning uten styrets forutgående forslag.

·         Styremedlemmenes tjenestetid endres slik at styremedlemmer som er valgt av generalforsamlingen, velges på ubestemt tid inntil de selv velger å fratre eller blir erstattet ved generalforsamlingens beslutning.

·         Generalforsamlingen skal kunne treffe beslutninger uten styrets forutgående forslag hvis alle aksjeeierne samtykker i det.

 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Juridisk avdeling og presentasjon av juridiske problemstillinger

En sentral bit av arbeidet i en juridisk avdeling er å bidra til å heve den juridiske kompetansen i en virksomhet og gi grunnlag for bedre og mer informerte beslutninger. Dette kan gjøres på mange måter, men som oftest skjer det i form av foredrag eller andre former for presentasjon av juridiske problemstillinger. Evnen til å kunne hjelpe virksomheten er på mange måter avhengig av evnen til å riktig kunne presentere juridiske problemstillinger. Nedenfor lufter jeg noen få tanker om viktigheten av god presentasjonsteknikk i rollen som internadvokat. Evnen til å presentere juridiske problemstillinger er ikke i prinsippet noe forskjellig for en ekstern advokat i motsetning til en internadvokat. Men for den interne advokaten så finnes en del praktiske problemstillinger som må løses i forhold til den spesielle rollen denne innehar. Eksempelvis har internadvokaten sjelden en intern kostnad, og dermed oftest mer tilgjengelig som ressurs enn en eksternadvokat. Dette kan bidra til at int

Ny lov om offentlige anskaffelser på vei

Etter en lang prosess har endelig lovforslaget til en ny lov om offentlige anskaffelser kommet til Stortinget. Forslaget til ny lov kom fra Nærings- og fiskeridepartementet i Prop. 51 L (2015-2016) og fikk sin første behandling 2. juni 2016 i Næringskomiteen. Dette resulterte forrige uke i en innstilling ( Innst. 358 L (2015–2016)) som skal behandles første gang av Stortinget 9. juni 2016. Målet er at Stortinget vedtar ny lov før sommerferien. Spørsmålet er hvilke endringer dette medfører for aktørene i offentlige anskaffelser? Bakgrunnen for lovforslaget Bakgrunnen for lovforslaget er tredelt. For det første har EU vedtatt tre nye direktiver om offentlige   anskaffelser som skal gjennomføres i norsk rett. For det andre bygger forslaget på NOU 2014:4 Enklere regler – bedre anskaffelser, som inneholder forslag til endringer i den særnorske delen av anskaffelsesregelverket. For det tredje foreslår departementet endringer i håndhevelsesreglene. For EUs del så har formålet vært EU

Kompetanse i IT-avtaler – hva er det vi avtaler og hva er viktig?

I virksomheter som tilbyr IT-rådgivnings- og/eller konsulenttjenester kan nettopp erfaring og kompetanse hos de tilbudte ressurser være avgjørende for kvaliteten på resultatet. I offentlige anskaffelser er spørsmål hvordan dette kan og skal vurderes. Tilbudte personers kompetanse og erfaring vil oftest være sentralt i slike tilfeller for å kunne identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet for kunden etter anskaffelsesforskriftens § 13-2. Jeg vil kort se litt på reglene i anskaffelsesregelverket omkring vurdering av kompetanse – og deretter litt på kontraktsreguleringen av kompetansekravet - før jeg avslutter med noen kommentarer omkring kompetansebygging. Vurderingen av kompetanse kan finne sted enten som følge av et kvalifikasjonskrav, altså minimumskrav til tjenesteyter etter forskriftens § 8-4 (hvoretter pris ofte blir helt avgjørende) eller som et tildelingskriterium etter forskriftens § 13-2, dvs en evaluering av kompetansen til tilbyderne for å finne den eller de