Gå til hovedinnhold

Dataforeningens skytjenesteavtale

Under Dataforeningens IT-kontraktsrettsdag 6.september 2016 ble det nye utkastet til skytjenesteavtale presentert.

Bakgrunnen er at Dataforeningen det siste året har arbeidet med å lage en ny kontraktsstandard for kjøp av skytjenester. Men skytjenester menes både PaaS-, SaaS- og IaaS-tjenester. Det ble vurdert slik at det i Norge i dag egen norsk standard for kjøp av skytjenester og at for å fremme kjøp av skytjenester så måtte en slik mal komme på plass. Utfordringen var spesielt knyttet til det offentliges mulighet til å kjøpe skytjenester og hvordan legge til rette for offentlige anskaffelser med skytjenesters standard brukervilkår.

Utkastet er for øvrig ikke klart og forventes først publisert i en versjon 1.0 senere i høst/vinter sammen med en veileder. Det har ikke hindret enkelte anskaffere i å ta en uferdig mal i bruk. Det viser både behovet men også faren med å bruke en mal som har til nå hatt en sentral mangel.

I dette tilfelle så har det vært knyttet en utfordring til hvordan det offentlige skal kunne kjøpe under skyavtalen samtidig som skyavtalen ikke har tatt høyde for sluttbrukeravtaler hos aktører som Google, ServiceNow og Salesforce. På den ene siden vil slik store internasjonale standardtjenester kreve at sluttbrukere signerer direkte, eller indirekte, sluttbrukervilkår som det ikke er mulig å fravike. På den andre siden så kan det å vedlegge slike vilkår kunne medføre at det kan avvises som vesentlig forbehold med mindre det åpnes for å evaluere vilkårene. Da må anskaffelsen gjennomføres på den måten at vilkår som vedlegges er absolutte. Her må altså offentlige anskaffere være varsomme slik at de åpner opp for mest mulig konkurranse - ellers risikerer de at seriøse tjenestetilbydere som en del tjenesteintegratorer er - vil unnlate å inngi tilbud fordi de ikke kan ta ansvar for standardtjenesten. De vil ikke kunne ta verken ansvar for tjenesten de ikke kontrollerer (bare integrerer og formidler) og heller ikke risikoen på å bryte sluttbrukervilkårene.

Når skyavtalen endelig blir publisert får en håpe at dette er løst slik at skyavtalen får mest mulig oppslutning og bruk.

For ordens skyld kan nevnes at jeg har sittet i referansegruppen som har jobbet med utkastet, og derfor vil jeg kun berøre deler av utfordringene en slik avtale reiser.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Juridisk avdeling og presentasjon av juridiske problemstillinger

En sentral bit av arbeidet i en juridisk avdeling er å bidra til å heve den juridiske kompetansen i en virksomhet og gi grunnlag for bedre og mer informerte beslutninger. Dette kan gjøres på mange måter, men som oftest skjer det i form av foredrag eller andre former for presentasjon av juridiske problemstillinger. Evnen til å kunne hjelpe virksomheten er på mange måter avhengig av evnen til å riktig kunne presentere juridiske problemstillinger. Nedenfor lufter jeg noen få tanker om viktigheten av god presentasjonsteknikk i rollen som internadvokat. Evnen til å presentere juridiske problemstillinger er ikke i prinsippet noe forskjellig for en ekstern advokat i motsetning til en internadvokat. Men for den interne advokaten så finnes en del praktiske problemstillinger som må løses i forhold til den spesielle rollen denne innehar. Eksempelvis har internadvokaten sjelden en intern kostnad, og dermed oftest mer tilgjengelig som ressurs enn en eksternadvokat. Dette kan bidra til at int

Ny lov om offentlige anskaffelser på vei

Etter en lang prosess har endelig lovforslaget til en ny lov om offentlige anskaffelser kommet til Stortinget. Forslaget til ny lov kom fra Nærings- og fiskeridepartementet i Prop. 51 L (2015-2016) og fikk sin første behandling 2. juni 2016 i Næringskomiteen. Dette resulterte forrige uke i en innstilling ( Innst. 358 L (2015–2016)) som skal behandles første gang av Stortinget 9. juni 2016. Målet er at Stortinget vedtar ny lov før sommerferien. Spørsmålet er hvilke endringer dette medfører for aktørene i offentlige anskaffelser? Bakgrunnen for lovforslaget Bakgrunnen for lovforslaget er tredelt. For det første har EU vedtatt tre nye direktiver om offentlige   anskaffelser som skal gjennomføres i norsk rett. For det andre bygger forslaget på NOU 2014:4 Enklere regler – bedre anskaffelser, som inneholder forslag til endringer i den særnorske delen av anskaffelsesregelverket. For det tredje foreslår departementet endringer i håndhevelsesreglene. For EUs del så har formålet vært EU

Kompetanse i IT-avtaler – hva er det vi avtaler og hva er viktig?

I virksomheter som tilbyr IT-rådgivnings- og/eller konsulenttjenester kan nettopp erfaring og kompetanse hos de tilbudte ressurser være avgjørende for kvaliteten på resultatet. I offentlige anskaffelser er spørsmål hvordan dette kan og skal vurderes. Tilbudte personers kompetanse og erfaring vil oftest være sentralt i slike tilfeller for å kunne identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet for kunden etter anskaffelsesforskriftens § 13-2. Jeg vil kort se litt på reglene i anskaffelsesregelverket omkring vurdering av kompetanse – og deretter litt på kontraktsreguleringen av kompetansekravet - før jeg avslutter med noen kommentarer omkring kompetansebygging. Vurderingen av kompetanse kan finne sted enten som følge av et kvalifikasjonskrav, altså minimumskrav til tjenesteyter etter forskriftens § 8-4 (hvoretter pris ofte blir helt avgjørende) eller som et tildelingskriterium etter forskriftens § 13-2, dvs en evaluering av kompetansen til tilbyderne for å finne den eller de