Gå til hovedinnhold

Dataforeningens skytjenesteavtale

Under Dataforeningens IT-kontraktsrettsdag 6.september 2016 ble det nye utkastet til skytjenesteavtale presentert.

Bakgrunnen er at Dataforeningen det siste året har arbeidet med å lage en ny kontraktsstandard for kjøp av skytjenester. Men skytjenester menes både PaaS-, SaaS- og IaaS-tjenester. Det ble vurdert slik at det i Norge i dag egen norsk standard for kjøp av skytjenester og at for å fremme kjøp av skytjenester så måtte en slik mal komme på plass. Utfordringen var spesielt knyttet til det offentliges mulighet til å kjøpe skytjenester og hvordan legge til rette for offentlige anskaffelser med skytjenesters standard brukervilkår.

Utkastet er for øvrig ikke klart og forventes først publisert i en versjon 1.0 senere i høst/vinter sammen med en veileder. Det har ikke hindret enkelte anskaffere i å ta en uferdig mal i bruk. Det viser både behovet men også faren med å bruke en mal som har til nå hatt en sentral mangel.

I dette tilfelle så har det vært knyttet en utfordring til hvordan det offentlige skal kunne kjøpe under skyavtalen samtidig som skyavtalen ikke har tatt høyde for sluttbrukeravtaler hos aktører som Google, ServiceNow og Salesforce. På den ene siden vil slik store internasjonale standardtjenester kreve at sluttbrukere signerer direkte, eller indirekte, sluttbrukervilkår som det ikke er mulig å fravike. På den andre siden så kan det å vedlegge slike vilkår kunne medføre at det kan avvises som vesentlig forbehold med mindre det åpnes for å evaluere vilkårene. Da må anskaffelsen gjennomføres på den måten at vilkår som vedlegges er absolutte. Her må altså offentlige anskaffere være varsomme slik at de åpner opp for mest mulig konkurranse - ellers risikerer de at seriøse tjenestetilbydere som en del tjenesteintegratorer er - vil unnlate å inngi tilbud fordi de ikke kan ta ansvar for standardtjenesten. De vil ikke kunne ta verken ansvar for tjenesten de ikke kontrollerer (bare integrerer og formidler) og heller ikke risikoen på å bryte sluttbrukervilkårene.

Når skyavtalen endelig blir publisert får en håpe at dette er løst slik at skyavtalen får mest mulig oppslutning og bruk.

For ordens skyld kan nevnes at jeg har sittet i referansegruppen som har jobbet med utkastet, og derfor vil jeg kun berøre deler av utfordringene en slik avtale reiser.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Juridisk avdeling og presentasjon av juridiske problemstillinger

En sentral bit av arbeidet i en juridisk avdeling er å bidra til å heve den juridiske kompetansen i en virksomhet og gi grunnlag for bedre og mer informerte beslutninger. Dette kan gjøres på mange måter, men som oftest skjer det i form av foredrag eller andre former for presentasjon av juridiske problemstillinger. Evnen til å kunne hjelpe virksomheten er på mange måter avhengig av evnen til å riktig kunne presentere juridiske problemstillinger. Nedenfor lufter jeg noen få tanker om viktigheten av god presentasjonsteknikk i rollen som internadvokat. Evnen til å presentere juridiske problemstillinger er ikke i prinsippet noe forskjellig for en ekstern advokat i motsetning til en internadvokat. Men for den interne advokaten så finnes en del praktiske problemstillinger som må løses i forhold til den spesielle rollen denne innehar. Eksempelvis har internadvokaten sjelden en intern kostnad, og dermed oftest mer tilgjengelig som ressurs enn en eksternadvokat. Dette kan bidra til at int...

Ny lov om offentlige anskaffelser på vei

Etter en lang prosess har endelig lovforslaget til en ny lov om offentlige anskaffelser kommet til Stortinget. Forslaget til ny lov kom fra Nærings- og fiskeridepartementet i Prop. 51 L (2015-2016) og fikk sin første behandling 2. juni 2016 i Næringskomiteen. Dette resulterte forrige uke i en innstilling ( Innst. 358 L (2015–2016)) som skal behandles første gang av Stortinget 9. juni 2016. Målet er at Stortinget vedtar ny lov før sommerferien. Spørsmålet er hvilke endringer dette medfører for aktørene i offentlige anskaffelser? Bakgrunnen for lovforslaget Bakgrunnen for lovforslaget er tredelt. For det første har EU vedtatt tre nye direktiver om offentlige   anskaffelser som skal gjennomføres i norsk rett. For det andre bygger forslaget på NOU 2014:4 Enklere regler – bedre anskaffelser, som inneholder forslag til endringer i den særnorske delen av anskaffelsesregelverket. For det tredje foreslår departementet endringer i håndhevelsesreglene. For EUs del så har formålet vær...

IT-Gruk 7/2022: Åpen kildekode – hva og hvorfor kan kildekode være en utfordring?

  Det ikke sjelden vi erfarer at ved kjøp eller salg av en IT-løsning så inneholder kildekoden til IT-løsningen en andel kode som er lisensiert som såkalt åpen kildekode. Andelen kan både være større eller mindre, men kildekoden representerer oftest den sentrale verdien av en IT-løsningen og den kjøperen ønsker tilgang til. Det overraskende er i mange tilfeller hvor lite struktur eller retningslinjer som ligger rundt et selskaps’ valg ved bruk av åpen kildekode. Her er en forenklet innføring og tanker om åpen kildekode: Programvare og kildekoden Bak en IT-løsning ligger et dataprogram eller applikasjon. Dette er et sett med definerte instruksjoner til en datamaskin som denne skal utføre. Kildekoden er det vi kaller en menneskelesbar kode som skrives på et programmeringsspråk og lagres gjerne i form av en tekstfil. For å kjøre kildekoden på en datamaskin må kildekoden gjøres om til en maskinkode. Det er her vi kjenner igjen bruken av tallene 1 og 0. Det finnes mange programmeringssp...