Rådgiverhabilitet er en viktig side av alle anskaffelser hvis oppdragsgiver ønsker å skape like vilkår for tilbyderne. Tilliten til at alle parter står likt og ikke en har fått informasjon som stiller den i en bedre posisjon enn de andre er sentral. Slik reglene er i dag vil en rådgiver i en tidlig fase kunne bli utestengt fra neste fase, og det er i stor grad opp til oppdragsgiver å bestemme om habiliteten er ivaretatt eller ikke, basert på skjønn. Regelverket har til nå ikke gitt noen rammer for hvordan unngå denne interessekonflikten.
Med den nye anskaffelsesforskriften som kommer til å tre i kraft 1.1.2017 sammen med den nye loven, så kommer det en kodifisering av tidligere praksis. Den nye anskaffelsesforskriftens§ 7-5 lyder:
§ 7-5.Habilitet
Det interessante er annet ledd som legger opp til at oppdragsgiveren har en plikt til å treffe egnede tiltak for å forebygge, identifisere og avhjelpe tilfeller av inhabilitet. I praksis betyr dette at det åpnes for at leverandører kan bistå kunder på flere områder uten at det automatisk medfører inhabilitet, og så lenge det kan vises til egnede tiltak for å forebygge, identifisere og avhjelpe inhabilitet.
Hva kan i dette tilfelle være egende tiltak? For oppdragsgiver vil det være a sørge for at de andre leverandørene som deltar i konkurransen mottar de samme relevante opplysningene som er utvekslet i dialogen med leverandøren ved planlegging av konkurransen. En annen variant er å fastsette en tilstrekkelig frist for mottak av tilbud for å utjevne eventuelle fordeler.
Men en ny regel er at før leverandøren avvises skal oppdragsgiveren gi ham en mulighet til å sannsynliggjøre at rådgivningen ikke vil medføre konkurransevridning. Dette gir leverandøren en mulighet til å komme med tiltak for å unngå en interessekonflikt, eksempelvis ved å etablere informasjonssperrer (også kalt "chinese walls") og dokumentere hvordan disse etterleves hos leverandøren.
Dette er en interessant del av forskriften ettersom dette medfører at selv om plikten til treffe egnede tiltak ligger på oppdragsgiver, så er det da forhold på leverandørsiden som kan bidra til å sannsynliggjøre at rådgivningen ikke vil medføre konkurransevridning.
Så vil fremtiden vise om oppdragsgiver vil benytte seg av muligheten og derigjennom også gi leverandørsiden trygghet for likebehandling og mindre frykt for avvisning der forskjellige deler av en leverandørs organisasjon tidligere har bidratt i et prosjekt.
Med den nye anskaffelsesforskriften som kommer til å tre i kraft 1.1.2017 sammen med den nye loven, så kommer det en kodifisering av tidligere praksis. Den nye anskaffelsesforskriftens§ 7-5 lyder:
§ 7-5.Habilitet
| (1) Ved gjennomføringen av en anskaffelse som er omfattet av forskriften, gjelder reglene om habilitet i forvaltningsloven § 6 til § 10 og kommuneloven § 40 nr. 3. For oppdragsgivere som ikke er omfattet av forvaltningsloven, gjelder forvaltningsloven § 6 til § 10 tilsvarende. |
| (2) Oppdragsgiveren skal treffe egnede tiltak for å forebygge, identifisere og avhjelpe tilfeller av inhabilitet. |
Det interessante er annet ledd som legger opp til at oppdragsgiveren har en plikt til å treffe egnede tiltak for å forebygge, identifisere og avhjelpe tilfeller av inhabilitet. I praksis betyr dette at det åpnes for at leverandører kan bistå kunder på flere områder uten at det automatisk medfører inhabilitet, og så lenge det kan vises til egnede tiltak for å forebygge, identifisere og avhjelpe inhabilitet.
Hva kan i dette tilfelle være egende tiltak? For oppdragsgiver vil det være a sørge for at de andre leverandørene som deltar i konkurransen mottar de samme relevante opplysningene som er utvekslet i dialogen med leverandøren ved planlegging av konkurransen. En annen variant er å fastsette en tilstrekkelig frist for mottak av tilbud for å utjevne eventuelle fordeler.
Men en ny regel er at før leverandøren avvises skal oppdragsgiveren gi ham en mulighet til å sannsynliggjøre at rådgivningen ikke vil medføre konkurransevridning. Dette gir leverandøren en mulighet til å komme med tiltak for å unngå en interessekonflikt, eksempelvis ved å etablere informasjonssperrer (også kalt "chinese walls") og dokumentere hvordan disse etterleves hos leverandøren.
Dette er en interessant del av forskriften ettersom dette medfører at selv om plikten til treffe egnede tiltak ligger på oppdragsgiver, så er det da forhold på leverandørsiden som kan bidra til å sannsynliggjøre at rådgivningen ikke vil medføre konkurransevridning.
Så vil fremtiden vise om oppdragsgiver vil benytte seg av muligheten og derigjennom også gi leverandørsiden trygghet for likebehandling og mindre frykt for avvisning der forskjellige deler av en leverandørs organisasjon tidligere har bidratt i et prosjekt.
Kommentarer
Legg inn en kommentar