Gå til hovedinnhold

Rådgiverhabilitet i offentlige anskaffelser

Rådgiverhabilitet er en viktig side av alle anskaffelser hvis oppdragsgiver ønsker å skape like vilkår for tilbyderne. Tilliten til at alle parter står likt og ikke en har fått informasjon som stiller den i en bedre posisjon enn de andre er sentral. Slik reglene er i dag vil en rådgiver i en tidlig fase kunne bli utestengt fra neste fase, og det er i stor grad opp til oppdragsgiver å bestemme om habiliteten er ivaretatt eller ikke, basert på skjønn. Regelverket har til nå ikke gitt noen rammer for hvordan unngå denne interessekonflikten.

Med den nye anskaffelsesforskriften som kommer til å tre i kraft 1.1.2017 sammen med den nye loven, så kommer det en kodifisering av tidligere praksis. Den nye anskaffelsesforskriftens§ 7-5 lyder:

§ 7-5.Habilitet
(1) Ved gjennomføringen av en anskaffelse som er omfattet av forskriften, gjelder reglene om habilitet i forvaltningsloven § 6 til § 10 og kommuneloven § 40 nr. 3. For oppdragsgivere som ikke er omfattet av forvaltningsloven, gjelder forvaltningsloven § 6 til § 10 tilsvarende.

(2) Oppdragsgiveren skal treffe egnede tiltak for å forebygge, identifisere og avhjelpe tilfeller av inhabilitet.

Det interessante er annet ledd som legger opp til at oppdragsgiveren har en plikt til å treffe egnede tiltak for å forebygge, identifisere og avhjelpe tilfeller av inhabilitet. I praksis betyr dette at det åpnes for at leverandører kan bistå kunder på flere områder uten at det automatisk medfører inhabilitet, og så lenge det kan vises til egnede tiltak for å forebygge, identifisere og avhjelpe inhabilitet.

Hva kan i dette tilfelle være egende tiltak? For oppdragsgiver vil det være a sørge for at de andre leverandørene som deltar i konkurransen mottar de samme relevante opplysningene som er utvekslet i dialogen med leverandøren ved planlegging av konkurransen. En annen variant er å fastsette en tilstrekkelig frist for mottak av tilbud for å utjevne eventuelle fordeler.

Men en ny regel er at før leverandøren avvises skal oppdragsgiveren gi ham en mulighet til å sannsynliggjøre at rådgivningen ikke vil medføre konkurransevridning. Dette gir leverandøren en mulighet til å komme med tiltak for å unngå en interessekonflikt, eksempelvis ved å etablere informasjonssperrer (også kalt "chinese walls") og dokumentere hvordan disse etterleves hos leverandøren.

Dette er en interessant del av forskriften ettersom dette medfører at selv om plikten til  treffe egnede tiltak ligger på oppdragsgiver, så er det da forhold på leverandørsiden som kan bidra til å sannsynliggjøre at rådgivningen ikke vil medføre konkurransevridning.

Så vil fremtiden vise om oppdragsgiver vil benytte seg av muligheten og derigjennom også gi leverandørsiden trygghet for likebehandling og mindre frykt for avvisning der forskjellige deler av en leverandørs organisasjon tidligere har bidratt i et prosjekt.
 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Juridisk avdeling og presentasjon av juridiske problemstillinger

En sentral bit av arbeidet i en juridisk avdeling er å bidra til å heve den juridiske kompetansen i en virksomhet og gi grunnlag for bedre og mer informerte beslutninger. Dette kan gjøres på mange måter, men som oftest skjer det i form av foredrag eller andre former for presentasjon av juridiske problemstillinger. Evnen til å kunne hjelpe virksomheten er på mange måter avhengig av evnen til å riktig kunne presentere juridiske problemstillinger. Nedenfor lufter jeg noen få tanker om viktigheten av god presentasjonsteknikk i rollen som internadvokat. Evnen til å presentere juridiske problemstillinger er ikke i prinsippet noe forskjellig for en ekstern advokat i motsetning til en internadvokat. Men for den interne advokaten så finnes en del praktiske problemstillinger som må løses i forhold til den spesielle rollen denne innehar. Eksempelvis har internadvokaten sjelden en intern kostnad, og dermed oftest mer tilgjengelig som ressurs enn en eksternadvokat. Dette kan bidra til at int

Ny lov om offentlige anskaffelser på vei

Etter en lang prosess har endelig lovforslaget til en ny lov om offentlige anskaffelser kommet til Stortinget. Forslaget til ny lov kom fra Nærings- og fiskeridepartementet i Prop. 51 L (2015-2016) og fikk sin første behandling 2. juni 2016 i Næringskomiteen. Dette resulterte forrige uke i en innstilling ( Innst. 358 L (2015–2016)) som skal behandles første gang av Stortinget 9. juni 2016. Målet er at Stortinget vedtar ny lov før sommerferien. Spørsmålet er hvilke endringer dette medfører for aktørene i offentlige anskaffelser? Bakgrunnen for lovforslaget Bakgrunnen for lovforslaget er tredelt. For det første har EU vedtatt tre nye direktiver om offentlige   anskaffelser som skal gjennomføres i norsk rett. For det andre bygger forslaget på NOU 2014:4 Enklere regler – bedre anskaffelser, som inneholder forslag til endringer i den særnorske delen av anskaffelsesregelverket. For det tredje foreslår departementet endringer i håndhevelsesreglene. For EUs del så har formålet vært EU

Kompetanse i IT-avtaler – hva er det vi avtaler og hva er viktig?

I virksomheter som tilbyr IT-rådgivnings- og/eller konsulenttjenester kan nettopp erfaring og kompetanse hos de tilbudte ressurser være avgjørende for kvaliteten på resultatet. I offentlige anskaffelser er spørsmål hvordan dette kan og skal vurderes. Tilbudte personers kompetanse og erfaring vil oftest være sentralt i slike tilfeller for å kunne identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet for kunden etter anskaffelsesforskriftens § 13-2. Jeg vil kort se litt på reglene i anskaffelsesregelverket omkring vurdering av kompetanse – og deretter litt på kontraktsreguleringen av kompetansekravet - før jeg avslutter med noen kommentarer omkring kompetansebygging. Vurderingen av kompetanse kan finne sted enten som følge av et kvalifikasjonskrav, altså minimumskrav til tjenesteyter etter forskriftens § 8-4 (hvoretter pris ofte blir helt avgjørende) eller som et tildelingskriterium etter forskriftens § 13-2, dvs en evaluering av kompetansen til tilbyderne for å finne den eller de