De fleste har nok fått med seg debatten i forrige uke hvor Facebook fjernet innlegg fra brukeres sider som hade lagt ut et ikonisk bilde fra et krigsherjet Vietnam. Til og med den norske statsministeren ble utsatt for hendelsen og Aftenpostens redaktør fikk internasjonal oppmerksomhet etter å ha rettet en henvendelse direkte til Facebook og dens skaper og eier.
Nå skal ikke jeg gå inn i debatten om det var riktig eller ikke. Argumenter kan fremføres på begge sider for om bildet som viser et barn i krig og var nakent, er viktig fra et journalistisk ståsted og yttringfrihetsperspektiv eller om det er viktig beskytte barn mot barnepornografi.
Det interessante fra mitt ståsted er vurderingen av hva Facebook er i forhold til media og tekniske plattformer. Det vil si, tilbyr Facebook en medieplattform med et redaksjonelt ansvar eller kun en teknisk formidlingsplattform?
Nå er ikke dette en enkel diskusjon fordi etter den norske straffeloven § 269, så gjelder ikke redaktøransvaret på Internett ettersom den gjelder trykt skrift:
Den som treffer avgjørelse om innholdet i et trykt skrift eller en kringkastingssending, er strafferettslig ansvarlig dersom det der offentliggjøres noe som ville ha pådratt redaktøren ansvar etter noen annen lovbestemmelse om han hadde kjent til innholdet.
I tillegg er Facebook et foretak som er etablert i USA og anvendelsen av den norske straffeloven derfor også møte en utfordring i den retning. Men la oss si at straffeloven kunne vært aktuell og loven hadde blitt endret slik at publiseringer på Internett også være gjenstand for redaktøransvaret. Dette er ikke utenkelig i fremtiden ut i fra ønsket om en ny medielov fra opposisjonen på Stortinget.
Det som gjenstår vil være en diskusjon om hvordan Facebook skal vurderes. Det at Facebook er en plattform er for så vidt greit. Facebook legger til rette for at brukere kan kommunisere og dele informasjon gjennom et brukervennlig grensesnitt. I praksis er det lite skille mellom tilbydere av Internett (slik som Telenor, Telia eller Viken Fiber) og Facebook hvis en ikke tar hensyn til brukergrensesnittet. For Telenor vil det gjelder både i forhold til telefoni som mobil og bredbånd. Spørsmålet er da hvilket ansvar en aktør har for innholdet som formidles. I ehandelsloven § 16 sies det at en aktør er ansvarsfri under visse forutsetninger:
§ 16.Ansvarsfrihet for visse overførings- og tilgangstjenester
Dette kunne lede til den enkle forståelse av at Facebook kun er en tjenesteyter som overfører informasjon for en tjenestemottaker. Dette fordi Facebook er en kommunikasjonsplattform for at jeg kan kommunisere med venner og bekjente. Jeg bestemmer hvordan kommunikasjonen skal skje og til hvem.
Men hvis det nå skulle være et redaktøransvar på nett, hvordan ville det slå ut på Facebook når Facebook velger for det første å gjennomføre en form for sensur? Vel, denne sensuren kan kanskje forstås ut i fra et "notice and take-down"-perspektiv. Facebook ønsker å tilby en plattform som skal kunne fungere globalt. Det kan legitimere at det etableres en algorytme for å holde klart ulovlig materiale unna Facebook. På den måten kan nakenhet uten subjektiv innblanding fjernes fra Facebook.
Og her kommer det jeg finner interessant; hva skjer da når Facebook velger å ta hensyn til redaktører og statsministre som mener at deres innlegg på Facebook ikke bør sensureres? I slike tilfelle fjerner Facebook seg fra den tilsynelatende objektive normen og gjør en subjektiv vurdering. Plutselig så tvinges Facebook til å gjennomføre en redaksjonell oppgave og et redaktøransvar. Og på den måten kan det hende at Facebook vil ha eller kan få et ansvar for det som publiseres på Facebook.
Nå skal ikke jeg gå inn i debatten om det var riktig eller ikke. Argumenter kan fremføres på begge sider for om bildet som viser et barn i krig og var nakent, er viktig fra et journalistisk ståsted og yttringfrihetsperspektiv eller om det er viktig beskytte barn mot barnepornografi.
Det interessante fra mitt ståsted er vurderingen av hva Facebook er i forhold til media og tekniske plattformer. Det vil si, tilbyr Facebook en medieplattform med et redaksjonelt ansvar eller kun en teknisk formidlingsplattform?
Nå er ikke dette en enkel diskusjon fordi etter den norske straffeloven § 269, så gjelder ikke redaktøransvaret på Internett ettersom den gjelder trykt skrift:
Den som treffer avgjørelse om innholdet i et trykt skrift eller en kringkastingssending, er strafferettslig ansvarlig dersom det der offentliggjøres noe som ville ha pådratt redaktøren ansvar etter noen annen lovbestemmelse om han hadde kjent til innholdet.
I tillegg er Facebook et foretak som er etablert i USA og anvendelsen av den norske straffeloven derfor også møte en utfordring i den retning. Men la oss si at straffeloven kunne vært aktuell og loven hadde blitt endret slik at publiseringer på Internett også være gjenstand for redaktøransvaret. Dette er ikke utenkelig i fremtiden ut i fra ønsket om en ny medielov fra opposisjonen på Stortinget.
Det som gjenstår vil være en diskusjon om hvordan Facebook skal vurderes. Det at Facebook er en plattform er for så vidt greit. Facebook legger til rette for at brukere kan kommunisere og dele informasjon gjennom et brukervennlig grensesnitt. I praksis er det lite skille mellom tilbydere av Internett (slik som Telenor, Telia eller Viken Fiber) og Facebook hvis en ikke tar hensyn til brukergrensesnittet. For Telenor vil det gjelder både i forhold til telefoni som mobil og bredbånd. Spørsmålet er da hvilket ansvar en aktør har for innholdet som formidles. I ehandelsloven § 16 sies det at en aktør er ansvarsfri under visse forutsetninger:
§ 16.Ansvarsfrihet for visse overførings- og tilgangstjenester
En tjenesteyter som overfører informasjon for en tjenestemottaker i et kommunikasjonsnettverk, er ikke strafferettslig eller erstatningsrettslig ansvarlig for innholdet i den overførte informasjonen, forutsatt at
| a) | Overføringen ikke starter hos tjenesteyteren, |
| b) | tjenesteyteren ikke selv velger mottakeren av overføringen og |
| c) | tjenesteyteren ikke selv bestemmer eller endrer informasjonen som overføres. |
Overføring som nevnt i første ledd, omfatter også automatisk, mellomliggende og kortvarig lagring av den overførte informasjonen, forutsatt at
| a) | lagringen utelukkende tjener til gjennomføring av overføringen og |
| b) | lagringen ikke varer lenger enn det som er nødvendig for slik overføring. |
Bestemmelsene i første og andre ledd gjelder tilsvarende for tjenesteytere hvis tjeneste består i å gi tilgang til et kommunikasjonsnettverk.
Dette kunne lede til den enkle forståelse av at Facebook kun er en tjenesteyter som overfører informasjon for en tjenestemottaker. Dette fordi Facebook er en kommunikasjonsplattform for at jeg kan kommunisere med venner og bekjente. Jeg bestemmer hvordan kommunikasjonen skal skje og til hvem.
Men hvis det nå skulle være et redaktøransvar på nett, hvordan ville det slå ut på Facebook når Facebook velger for det første å gjennomføre en form for sensur? Vel, denne sensuren kan kanskje forstås ut i fra et "notice and take-down"-perspektiv. Facebook ønsker å tilby en plattform som skal kunne fungere globalt. Det kan legitimere at det etableres en algorytme for å holde klart ulovlig materiale unna Facebook. På den måten kan nakenhet uten subjektiv innblanding fjernes fra Facebook.
Og her kommer det jeg finner interessant; hva skjer da når Facebook velger å ta hensyn til redaktører og statsministre som mener at deres innlegg på Facebook ikke bør sensureres? I slike tilfelle fjerner Facebook seg fra den tilsynelatende objektive normen og gjør en subjektiv vurdering. Plutselig så tvinges Facebook til å gjennomføre en redaksjonell oppgave og et redaktøransvar. Og på den måten kan det hende at Facebook vil ha eller kan få et ansvar for det som publiseres på Facebook.
Kommentarer
Legg inn en kommentar