Gå til hovedinnhold

Kan det være problematisk å skrive artikler som in-house advokat?

I løpet av våren kom forslaget til ny advokatlov. Utkastet til ny advokatlov (NOU 2015:3) er inneholder en rekke bestemmelser som fastsetter rammene for rettslig bistand fra advokater og andre, også bedriftsadvokater.


Blant hovedpunktene kan nevnes:
  • Etablering av ny forening - Advokatsamfunnet – med obligatorisk medlemskap for alle advokater
  • Forenkling av disiplinær- og tilsynssystemet – opprettelse av ett organ «Advokatnemnda» som treffer avgjørelser i alle klagesaker, samt innføring av en meklingsordning for forbrukere
  • Nye krav for å få advokatbevilling – skjerpede krav til advokatutdanning og eksamen
  • Lovfesting av flere grunnleggende prinsipper for advokater, herunder taushetsplikt, lojalitet og uavhengighet
  • Åpnes for eksterne styremedlemmer i advokatforetak, men flertallet i styret skal fortsatt være advokater som utøver yrkesaktivitet i selskapet
  • Lovfesting av advokaters erstatningsansvar og innføring av hjemmel for å avtale ansvarsbegrensning
  • Lovfesting av krav til arkivering og informasjonssikkerhet
  • Adgangen til å ansette internadvokater og organisasjonsadvokater videreføres med enkelte presiseringer
  • Rettshjelpsmonopolet opphører – alle kan yte rettshjelp, men må ha advokatbevilling for å kunne kalle seg advokat.


For en internadvokat kan forslaget fremstå som en styrking. Internadvokaten vil få en klar rett til å utøve sitt yrke som advokat, men må forholde seg etter samme prinsipper som eksterne advokater. Det vil si at det vil være et krav til uavhengighet (slik som organisering innad i et selskap og rapportering til ledelse, men ikke deltagelse i forretningsbeslutninger) og taushetsplikt/rett. For noen kan nok reglene bli noe begrensende ettersom styresekretærrollen kan komme under press, der advokaten også er styresekretær.


Når jeg velger å skrive om dette og bruke overskriften "Kan det være problematisk å skrive artikler som in-house advokat?", så er det fordi jeg hver gang jeg skriver søker å finne en balanse mellom hva jeg skriver om som kan være interessant for omverden. Samtidig må jeg ta hensyn til taushetsplikten og lojaliteten til virksomheten. Det skal ikke stilles spørsmålstegn ved min lojalitet og hva som er de forretningmessige valg virksomheten gjør. Derfor er bloggen et privat foretak og jeg gjør det av hensyn til:
  • Utfordre meg selv til å mene "noe" og samtidig utvikle min evne til å skrive ved å publisere. Uten å tørre å skrive om juridiske problemstillinger - for deretter å publisere disse, så vil jeg ikke kunne få tilbakemeldinger og ikke ha en utfordring knyttet til utvikling av mine juridiske evner.
  • Dele og utvikle IT-juridiske utfordringer; en viktig bit av denne nettsiden er å dele juridiske problemstillinger med det mål å få større fokus på IT-retten.
  • Utvikling av IT-virksomheter. Selv om det kan synes noe selvhøytidlig, så mener jeg også at alle som er en del av norsk IT-industri har et visst ansvar for å utvikle denne slik at vi står godt rustet for fremtiden. Ellers risikerer vi at IT-jobbene, både for ingeniører, økonomer og jurister, forsvinner til utlandet.



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Juridisk avdeling og presentasjon av juridiske problemstillinger

En sentral bit av arbeidet i en juridisk avdeling er å bidra til å heve den juridiske kompetansen i en virksomhet og gi grunnlag for bedre og mer informerte beslutninger. Dette kan gjøres på mange måter, men som oftest skjer det i form av foredrag eller andre former for presentasjon av juridiske problemstillinger. Evnen til å kunne hjelpe virksomheten er på mange måter avhengig av evnen til å riktig kunne presentere juridiske problemstillinger. Nedenfor lufter jeg noen få tanker om viktigheten av god presentasjonsteknikk i rollen som internadvokat. Evnen til å presentere juridiske problemstillinger er ikke i prinsippet noe forskjellig for en ekstern advokat i motsetning til en internadvokat. Men for den interne advokaten så finnes en del praktiske problemstillinger som må løses i forhold til den spesielle rollen denne innehar. Eksempelvis har internadvokaten sjelden en intern kostnad, og dermed oftest mer tilgjengelig som ressurs enn en eksternadvokat. Dette kan bidra til at int

Ny lov om offentlige anskaffelser på vei

Etter en lang prosess har endelig lovforslaget til en ny lov om offentlige anskaffelser kommet til Stortinget. Forslaget til ny lov kom fra Nærings- og fiskeridepartementet i Prop. 51 L (2015-2016) og fikk sin første behandling 2. juni 2016 i Næringskomiteen. Dette resulterte forrige uke i en innstilling ( Innst. 358 L (2015–2016)) som skal behandles første gang av Stortinget 9. juni 2016. Målet er at Stortinget vedtar ny lov før sommerferien. Spørsmålet er hvilke endringer dette medfører for aktørene i offentlige anskaffelser? Bakgrunnen for lovforslaget Bakgrunnen for lovforslaget er tredelt. For det første har EU vedtatt tre nye direktiver om offentlige   anskaffelser som skal gjennomføres i norsk rett. For det andre bygger forslaget på NOU 2014:4 Enklere regler – bedre anskaffelser, som inneholder forslag til endringer i den særnorske delen av anskaffelsesregelverket. For det tredje foreslår departementet endringer i håndhevelsesreglene. For EUs del så har formålet vært EU

Kompetanse i IT-avtaler – hva er det vi avtaler og hva er viktig?

I virksomheter som tilbyr IT-rådgivnings- og/eller konsulenttjenester kan nettopp erfaring og kompetanse hos de tilbudte ressurser være avgjørende for kvaliteten på resultatet. I offentlige anskaffelser er spørsmål hvordan dette kan og skal vurderes. Tilbudte personers kompetanse og erfaring vil oftest være sentralt i slike tilfeller for å kunne identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet for kunden etter anskaffelsesforskriftens § 13-2. Jeg vil kort se litt på reglene i anskaffelsesregelverket omkring vurdering av kompetanse – og deretter litt på kontraktsreguleringen av kompetansekravet - før jeg avslutter med noen kommentarer omkring kompetansebygging. Vurderingen av kompetanse kan finne sted enten som følge av et kvalifikasjonskrav, altså minimumskrav til tjenesteyter etter forskriftens § 8-4 (hvoretter pris ofte blir helt avgjørende) eller som et tildelingskriterium etter forskriftens § 13-2, dvs en evaluering av kompetansen til tilbyderne for å finne den eller de