Gå til hovedinnhold

Behovet for norsk it-kompetanse? Ja, men da bør kunder, som leverandører være bevisst sin rolle

Digi.no skrev i forrige uke om mangelen på norsk it-kompetanse og dermed en økende etterspørsel. I praksis er dette et spørsmål om utvikling av norsk kompetanse.


Et element er at Norge og norske virksomheter trenger å utdanne flere it-ingeniører og utviklere. Kompleksiteten i it-prosjekter krever at begge sider, kunder og leverandører, innehar tilstrekkelig kompetanse til å koble virksomheten med it-løsninger.


Et helt annet spørsmål er hvordan vi sikrer norsk kompetanse i en verden som til tider synes vel opptatt at billige tjenester fra utlandet. Skal det utdannet og ikke minst utvikles kompetanse i Norge så må både kunder og leverandører være bevisst sin rolle i utviklingen av denne kompetansen.

Store norske it-prosjekter bør også kunne vurderes i lys av hvordan det gavner samfunnet - og kanskje ikke bare isolert sett i forhold til en gitt timepris.



Og så må jeg da også komme med et sukk; og da må kunder også være oppmerksomme på at utleiebyråer (dvs. de som videreformidler andres it-konsulenter) ikke er de som nødvendigvis er de som bidrar med å utvikle den enkelte konsulents kompetanse. Der finner du de norske konsulenthus som har utvikling av egne norske ressurser som et mål.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Juridisk avdeling og presentasjon av juridiske problemstillinger

En sentral bit av arbeidet i en juridisk avdeling er å bidra til å heve den juridiske kompetansen i en virksomhet og gi grunnlag for bedre og mer informerte beslutninger. Dette kan gjøres på mange måter, men som oftest skjer det i form av foredrag eller andre former for presentasjon av juridiske problemstillinger. Evnen til å kunne hjelpe virksomheten er på mange måter avhengig av evnen til å riktig kunne presentere juridiske problemstillinger. Nedenfor lufter jeg noen få tanker om viktigheten av god presentasjonsteknikk i rollen som internadvokat. Evnen til å presentere juridiske problemstillinger er ikke i prinsippet noe forskjellig for en ekstern advokat i motsetning til en internadvokat. Men for den interne advokaten så finnes en del praktiske problemstillinger som må løses i forhold til den spesielle rollen denne innehar. Eksempelvis har internadvokaten sjelden en intern kostnad, og dermed oftest mer tilgjengelig som ressurs enn en eksternadvokat. Dette kan bidra til at int...

Ny lov om offentlige anskaffelser på vei

Etter en lang prosess har endelig lovforslaget til en ny lov om offentlige anskaffelser kommet til Stortinget. Forslaget til ny lov kom fra Nærings- og fiskeridepartementet i Prop. 51 L (2015-2016) og fikk sin første behandling 2. juni 2016 i Næringskomiteen. Dette resulterte forrige uke i en innstilling ( Innst. 358 L (2015–2016)) som skal behandles første gang av Stortinget 9. juni 2016. Målet er at Stortinget vedtar ny lov før sommerferien. Spørsmålet er hvilke endringer dette medfører for aktørene i offentlige anskaffelser? Bakgrunnen for lovforslaget Bakgrunnen for lovforslaget er tredelt. For det første har EU vedtatt tre nye direktiver om offentlige   anskaffelser som skal gjennomføres i norsk rett. For det andre bygger forslaget på NOU 2014:4 Enklere regler – bedre anskaffelser, som inneholder forslag til endringer i den særnorske delen av anskaffelsesregelverket. For det tredje foreslår departementet endringer i håndhevelsesreglene. For EUs del så har formålet vær...

IT-Gruk 7/2022: Åpen kildekode – hva og hvorfor kan kildekode være en utfordring?

  Det ikke sjelden vi erfarer at ved kjøp eller salg av en IT-løsning så inneholder kildekoden til IT-løsningen en andel kode som er lisensiert som såkalt åpen kildekode. Andelen kan både være større eller mindre, men kildekoden representerer oftest den sentrale verdien av en IT-løsningen og den kjøperen ønsker tilgang til. Det overraskende er i mange tilfeller hvor lite struktur eller retningslinjer som ligger rundt et selskaps’ valg ved bruk av åpen kildekode. Her er en forenklet innføring og tanker om åpen kildekode: Programvare og kildekoden Bak en IT-løsning ligger et dataprogram eller applikasjon. Dette er et sett med definerte instruksjoner til en datamaskin som denne skal utføre. Kildekoden er det vi kaller en menneskelesbar kode som skrives på et programmeringsspråk og lagres gjerne i form av en tekstfil. For å kjøre kildekoden på en datamaskin må kildekoden gjøres om til en maskinkode. Det er her vi kjenner igjen bruken av tallene 1 og 0. Det finnes mange programmeringssp...