Det er mulig historien
om den japanske fiskebåten som ble senket av en ku som kom dalende ned fra
himmelen midt i Stillehavet er sann. Men skulle den bare være en myte, så
understreker den likevel at risikoen for en hendelse sjelden kan settes til
null. Fra et juridisk ståsted betyr det at med en feil kontraktsklausul, så kan
en virksomhet risikere konkurs. Fra mitt ståsted er juridisk risikohåndtering
den viktigste oppgaven for internjuristen eller advokaten til en virksomhet.
Når du jobber med IT-virksomhet kan det av og til synes som at
verden består av matematiske absolutter. Tross alt vil programvaren i kompilert
form utgjøre et sett av null og enere. I litt overført betydning har juridisk
rådgivning noe av det samme perspektivet i forhold til klienten. Et godt
juridisk råd skal være forståelig for klienten slik at det enten følges eller
ikke. For internadvokaten kan dette være en utfordring ettersom denne fort blir
oppfattet som et hinder for forretningen: «business-preventer» eller «politi».
Rollen som internadvokat har heldigvis mange fasetter. Selv
om det til tider er noen oppgaver som krever at interne konsernregler gir internadvokaten
en politi-rolle, så gir den interne rollen mange muligheter til å kombinere den
juridiske forståelsen med en god forståelse for forretning slik at virksomheten
kan nå sine mål.
Som internadvokat gis det nemlig en mulighet til å komme i
sterk og tett inngripen med virksomheten fra både et kommersielt (økonomisk)
ståsted og i forhold til forståelsen for virksomhetens leveranse (og dennes
drivere). Advokaten skal etter mitt syn ikke være eller bli ansvarlig for
økonomien i et prosjekt eller for leveransen. Men gjennom tett dialog med finansenheten
i virksomheten får internadvokaten innsikt og forståelse for den kommersielle
siden av de juridiske råd. Og sammen med ingeniørene får internadvokaten en
bedre forståelse for hva som er sentralt for en leveranse og hvordan
utfordringer og risikoer kan håndteres. Over tid gir denne kompetansen internadvokaten
en institusjonell kompetanse som vanskelig erverves av eksterne advokater.
I et prosjekt vil en prosjektleder ofte styre etter et
trekantforhold, som er kost, tid og kvalitet. Prosjektet er nødt til å finne
god balanse mellom å levere innenfor avtalt tid, og til den kost som er satt,
slik at kvaliteten blir tilstrekkelig optimal (i forhold til det som er
avtalt). Drar det ene hjørnet for mye, vil det oftest gå ut over de to andre.
Blir det for stort fokus på kvalitet vil det fort gå langt over tid, som igjen
vil medføre økte kostnader. I motsatt fall, kan et for sterkt fokus på lave
kostnader kunne gå ut over kvaliteten og evnen til å ha tilstrekkelig ressurser
tilgjengelig for å levere innenfor tid. På samme måte vil det etter mitt syn
kunne argumenteres at en internadvokat kan styre i forhold til sin rådgivning.
Ikke ved et binært fokus på god eller dårlig kontrakt, men evnen til å
konstruere en kontrakt som motparten kan akseptere, samtidig som virksomheten er
innforstått med den risiko virksomheten er i ferd med å ta.
Istedenfor et binært fokus på god eller dårlig jus i en
kontrakt kan de juridiske råd vurderes ut ifra en parallell til prosjektlederens
kost-tid-kvalitet-triangel. En modell for juridisk risikostyring vil for en
internadvokat kunne være å ta utgangspunkt i et risiko-triangelet bestående av jus
(kontrakt), økonomien og leveransen. Den ideelle kontrakten kan plasseres et
sted mellom disse tre punktene i trianglet. Det er ut i fra en forståelse og
vurdering av de kommersielle forholdene som settes i spill ved en kontrakt,
sammen med evnen og muligheten til å levere (eller konstruere) at de
kontraktuelle vilkårene utgjør et verktøy for juridisk risikostyring.
Hva betyr så dette i praksis? Så lenge virksomheten tar
bevisste valg basert på at advokaten klarer å synliggjøre den juridiske risiko,
så utgjør jussen en viktig medspiller i virksomhetens evne til å lykkes. En
ledelse vil kunne ta valg hvor det eksempelvis er mulig å ta en større
kontraktuell risiko for en høy dagbot fordi leveranserisikoen er vurdert til å
være lav og eventuelt kan avhjelpes med andre tiltak. En høy kontraktuell
risiko må også vurderes samlet opp mot andelen av kontrakter (eller deres
respektive kontraktsverdi) med dette nivået risiko mot de øvrige kontrakter med
lavere (eller normal) risiko. Den kontraktuelle risikoen må så vurdere opp mot
den økonomiske risikoen (eller potensiale). Dette gjelder både i relasjon til
hvilken gevinst en avtale representerer og i forhold til de øvrige kommersielle
risikoene, slik som eksempelvis øvre rammene for en dagbot eller overskridelse
av målpris. På samme måte vil en for lav fokus på kommersielle forhold i en
kontrakt medføre at de øvrige hjørner blir for vanskelig å håndtere. I slike
tilfeller så er det enda viktigere at kontrakten samspiller med økonomien og
leveransen, slik at de treffer. De er med andre ord ikke i seg selv motpoler
sett kun i fra virksomheten som rådgis.
Derimot vil det kunne være motpoler i trianglet sett ut i
fra balansen mellom en kunde og en leverandør, ettersom en motpart sjelden vil
godta at all risiko, enten den gjelder kontrakt, økonomi eller leveranse, går
ensidig til fordel for den andre. Selv om utgangspunktet er at avtaler skal
holdes, så kan dårlig økonomi i en kontrakt for en part medføre risiko for den
andre hvis det er vanskelig å bytte leverandør gjennom avhengighet til
leveransen. Fordelen for den interne advokaten er i slike tilfeller at ved å
kjenne godt til en virksomhet og dennes sterke og svake sider, så vil en
lettere kunne finne en balanse og rådgi mer presist. Samtidig vil advokaten
kunne mer presist synliggjøre risiko og hvordan denne kan håndteres for å
redusere sannsynligheten for at den inntreffer.
Og da er vi tilbake til utgangspunktet, nemlig en
risikovurdering basert på at i en virksomhet så kan også den juridiske risiko vurderes
ut ifra modellen hvor reell risiko baseres på en formell hvor sannsynlighet for
at noe inntreffer vurderes opp mot konsekvensen («risiko = sannsynlighet x
konsekvens»), og dermed gir et utgangspunkt for håndtering og reduksjon av
risiko. En viktig rolle for den interne advokaten er å etablere en intern
modell som gir en virksomhet muligheten til å styre sin juridiske risiko over
tid, og på den måten bidra til å holde skuta (virksomheten) flytende gjennom
diverse stormer.
Så tilbake til vår japanske fiskebåt midt i Stillehavet som
ble senket av den flyvende ku. Historien sier at de japanske fiskerne ble
plukket opp av kystvakten som ikke trodde på historien og fiskerne ble satt i
fengsel. Heldigvis innrømmet de russiske flyvere at de på vei tilbake til Sibir
hadde knabbet med seg noen kuer. Men pga storm så slet kuene seg på flyet og
flygerne tok valget å kaste kuene over bord. Det er lite fiskerne kunne ha
gjort for å forhindre fallende-ku-risikoen. Lærdommen for internadvokaten er at
risiko finnes i et ethvert tiltak i en virksomhet og en virksomhet kan aldri
skrive seg ut av alle risikoforhold. Noe risiko må virksomheten leve med. Men
vurdert godt opp mot erfaring og virksomhetens leveranseevne er det mulig å
styre juridisk risiko på en god måte.
Kommentarer
Legg inn en kommentar