Gå til hovedinnhold

Ikke krav om tariffavtale i Atea / Rikslønnsnemndas kjennelse 1/2013

Rikslønnsnemnda har 27. september 2013 avsagt kjennelse i arbeidstvisten mellom EL & IT Forbundet og Atea AS våren 2013. Nemnda ga ikke EL & IT Forbundet medhold i kravet om tariffavtale i Atea AS. http://www.regjeringen.no/upload/AD/publikasjoner/web-publikasjoner/2013/Riksloennsnemndas_kjennelse_sak1_2013.pdf

En viktig sak for norske IT-selskaper og risikoen for at de måtte påta seg kostnader ved å inngå tvungen tariffavtale med arbeidstakerforbund, i dette tilfelle en hovedavtale mellom EL & IT Forbundet og Atea.

Flertallet i nemnda faller ned på at "...kravet om tariffavtale, slik det er fremmet for Rikslønnsnemnda, blant annet ikke har tilstrekkelig legitimitet og mangler representativitet blant de ansatte til at Rikslønnsnemnda finner å kunne pålegge virksomheten tariffavtale.". Det var her snakk om at det var 80 personer i Atea som var organisert i EL & IT av totalt ca 1700 ansatte. Et annet argument som kan tenkes å ha veid i samme retning var at EL & IT var begymret for tilknytningen til AFP-ordningen for sine ansatte. Atea kunne vise til:

(1) egen ordning for sine seniormedarbeidere, og
(2) en avtale med de ansatte av 13. april 2011 hvor det ved Ateas kjøp av Umoe IT ble en bred enighet med alle fagforeningsansatte (og inkluderte også de uorganiserte) om tilleggsordninger som en kompensasjon for at AFP-ordningen bortfalt ved at de ansatte ikke skulle kunne kreve tariffavtale i Atea.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Juridisk avdeling og presentasjon av juridiske problemstillinger

En sentral bit av arbeidet i en juridisk avdeling er å bidra til å heve den juridiske kompetansen i en virksomhet og gi grunnlag for bedre og mer informerte beslutninger. Dette kan gjøres på mange måter, men som oftest skjer det i form av foredrag eller andre former for presentasjon av juridiske problemstillinger. Evnen til å kunne hjelpe virksomheten er på mange måter avhengig av evnen til å riktig kunne presentere juridiske problemstillinger. Nedenfor lufter jeg noen få tanker om viktigheten av god presentasjonsteknikk i rollen som internadvokat. Evnen til å presentere juridiske problemstillinger er ikke i prinsippet noe forskjellig for en ekstern advokat i motsetning til en internadvokat. Men for den interne advokaten så finnes en del praktiske problemstillinger som må løses i forhold til den spesielle rollen denne innehar. Eksempelvis har internadvokaten sjelden en intern kostnad, og dermed oftest mer tilgjengelig som ressurs enn en eksternadvokat. Dette kan bidra til at int...

Ny lov om offentlige anskaffelser på vei

Etter en lang prosess har endelig lovforslaget til en ny lov om offentlige anskaffelser kommet til Stortinget. Forslaget til ny lov kom fra Nærings- og fiskeridepartementet i Prop. 51 L (2015-2016) og fikk sin første behandling 2. juni 2016 i Næringskomiteen. Dette resulterte forrige uke i en innstilling ( Innst. 358 L (2015–2016)) som skal behandles første gang av Stortinget 9. juni 2016. Målet er at Stortinget vedtar ny lov før sommerferien. Spørsmålet er hvilke endringer dette medfører for aktørene i offentlige anskaffelser? Bakgrunnen for lovforslaget Bakgrunnen for lovforslaget er tredelt. For det første har EU vedtatt tre nye direktiver om offentlige   anskaffelser som skal gjennomføres i norsk rett. For det andre bygger forslaget på NOU 2014:4 Enklere regler – bedre anskaffelser, som inneholder forslag til endringer i den særnorske delen av anskaffelsesregelverket. For det tredje foreslår departementet endringer i håndhevelsesreglene. For EUs del så har formålet vær...

IT-Gruk 7/2022: Åpen kildekode – hva og hvorfor kan kildekode være en utfordring?

  Det ikke sjelden vi erfarer at ved kjøp eller salg av en IT-løsning så inneholder kildekoden til IT-løsningen en andel kode som er lisensiert som såkalt åpen kildekode. Andelen kan både være større eller mindre, men kildekoden representerer oftest den sentrale verdien av en IT-løsningen og den kjøperen ønsker tilgang til. Det overraskende er i mange tilfeller hvor lite struktur eller retningslinjer som ligger rundt et selskaps’ valg ved bruk av åpen kildekode. Her er en forenklet innføring og tanker om åpen kildekode: Programvare og kildekoden Bak en IT-løsning ligger et dataprogram eller applikasjon. Dette er et sett med definerte instruksjoner til en datamaskin som denne skal utføre. Kildekoden er det vi kaller en menneskelesbar kode som skrives på et programmeringsspråk og lagres gjerne i form av en tekstfil. For å kjøre kildekoden på en datamaskin må kildekoden gjøres om til en maskinkode. Det er her vi kjenner igjen bruken av tallene 1 og 0. Det finnes mange programmeringssp...