ITrett.no

En sentral bit av arbeidet i en juridisk avdeling er å bidra til å heve den juridiske kompetansen i en virksomhet og gi grunnlag for bedre og mer informerte beslutninger. Dette kan gjøres på mange måter, men som oftest skjer det i form av foredrag eller andre former for presentasjon av juridiske problemstillinger. Evnen til å kunne hjelpe virksomheten er på mange måter avhengig av evnen til å riktig kunne presentere juridiske problemstillinger. Nedenfor lufter jeg noen få tanker om viktigheten av god presentasjonsteknikk i rollen som internadvokat. Evnen til å presentere juridiske problemstillinger er ikke i prinsippet noe forskjellig for en ekstern advokat i motsetning til en internadvokat. Men for den interne advokaten så finnes en del praktiske problemstillinger som må løses i forhold til den spesielle rollen denne innehar. Eksempelvis har internadvokaten sjelden en intern kostnad, og dermed oftest mer tilgjengelig som ressurs enn en eksternadvokat. Dette kan bidra til at int

Lov om offentlige anskaffelser har endelig kommet igjennom Stortinget. Etter andre behandling i Stortinget 9. juni 2016 ble loven vedtatt som lov av 17. juni 2016 nr 73 om offentlige anskaffelser, se her . Loven skal erstatte eksisterende lov om offentlige anskaffelser fra 2001 når den nye trer i kraft. Som nevnt i tidligere skrevet om på bloggen i  Ny lov om offentlige anskaffelser på vei , så er det ikke mange nye endringer i selve loven. Det er noe forenkling i form av formålsbestemmelsen, men også nye krav knyttet til samfunnshensyn og bruk av lærlinger. En viktig endring er at loven nå igjen tillater at tvisteløsningsorganet (KOFA) kan ilegge overtredelsesgebyr. Gebyret kan maksimalt settes til 15 % av anskaffelsens verdi. En av de viktigste endringene som ventes vil nok komme gjennom en endring i forskriften hvor spesielt oppdragsgivers rett til å kunne benytte forhandlinger kan annonseres først når oppdragsgiver har åpnet tilbudene. For forarbeidene se: https://www.stort

Lørdag 11.juni 2016 var det en artikkel i DN med tittelen « Klokskap på sidelinjen ». Det var en interessant artikkel som satt søkelyset på kompetansen hos eldre arbeidstakere ved å vise til gjennomsnittsalderen trenerne som endte høyest opp på tabellen i 2015/2016 sesongen i Premier League. Tanken var at «norsk fotball kan lære fra VM at trenerne ofte er på sitt aller beste når de er over 60.» Men i disse tider med stadig økende grad av fokus på å søke kompetent, nyskapende og effektiv arbeidskraft, så burde fokuset på kompetansen til de eldste arbeidstakere være like sentralt – spesielt når aldersgrensen er hevet.   Nå skal jeg ikke påstå at alder er ensbetydende med kompetanse, men det er en grunn til at erfaring er nyttig å ha med seg selv når endringer skjer raskt og nye løsninger treffer markedet i økende grad. Hvorfor er dette så viktig akkurat nå, og hvorfor burde en jurist ha en mening om ledelse? Vel; gode råd er gode råd selv om de ikke nødvendigvis er juridiske råd. Og

Etter en lang prosess har endelig lovforslaget til en ny lov om offentlige anskaffelser kommet til Stortinget. Forslaget til ny lov kom fra Nærings- og fiskeridepartementet i Prop. 51 L (2015-2016) og fikk sin første behandling 2. juni 2016 i Næringskomiteen. Dette resulterte forrige uke i en innstilling ( Innst. 358 L (2015–2016)) som skal behandles første gang av Stortinget 9. juni 2016. Målet er at Stortinget vedtar ny lov før sommerferien. Spørsmålet er hvilke endringer dette medfører for aktørene i offentlige anskaffelser? Bakgrunnen for lovforslaget Bakgrunnen for lovforslaget er tredelt. For det første har EU vedtatt tre nye direktiver om offentlige   anskaffelser som skal gjennomføres i norsk rett. For det andre bygger forslaget på NOU 2014:4 Enklere regler – bedre anskaffelser, som inneholder forslag til endringer i den særnorske delen av anskaffelsesregelverket. For det tredje foreslår departementet endringer i håndhevelsesreglene. For EUs del så har formålet vært EU

I virksomheter som tilbyr IT-rådgivnings- og/eller konsulenttjenester kan nettopp erfaring og kompetanse hos de tilbudte ressurser være avgjørende for kvaliteten på resultatet. I offentlige anskaffelser er spørsmål hvordan dette kan og skal vurderes. Tilbudte personers kompetanse og erfaring vil oftest være sentralt i slike tilfeller for å kunne identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet for kunden etter anskaffelsesforskriftens § 13-2. Jeg vil kort se litt på reglene i anskaffelsesregelverket omkring vurdering av kompetanse – og deretter litt på kontraktsreguleringen av kompetansekravet - før jeg avslutter med noen kommentarer omkring kompetansebygging. Vurderingen av kompetanse kan finne sted enten som følge av et kvalifikasjonskrav, altså minimumskrav til tjenesteyter etter forskriftens § 8-4 (hvoretter pris ofte blir helt avgjørende) eller som et tildelingskriterium etter forskriftens § 13-2, dvs en evaluering av kompetansen til tilbyderne for å finne den eller de

Offentlige anskaffeler er en viktig del av omsetningen til mange bedrifter som leverer varer og tjenester i Norge. I 2014 har SSB (publisert i desember 2015) anslått verdien til å være om lag 462 milliarder norske kroner. Dette viste en økning fra året før på 23 milliarder kroner. Offentlige anskaffelser er med andre ord svært viktig for norske virksomheter. Men samtidig som det finner sted initiativ for å forenkle offentlige anskaffelser , som støtter opp om implementeringen av det nye EU-regelverket for offentlige anskaffelser innad i EU (med virkning fra 18.4.2016 i EU ) , kan tendensen fra domstolene synes å gå i retning av mindre fleksibilitet og strengere anvendelse av reglene. Sist ut var dommen hvor Statens vegvesen ble pålagt å betale BT Signaal den positive kontraktsinteressen for å ha brutt det offentlige anskaffelsesregelverket (og omtalt delvis på denne blogg). Spørsmålet er om dette er en tendens som viser dårligere tider i Europa og som nå får sin virkning i og

I stadig økende grad stilles det krav om etisk adferd hos leverandører gjennom kontraktsklausuler. Det gjelder både i private og offentlige anskaffelser. Som oftest er kravene ikke spesielt vanskelig å etterkomme fra et praktisk ståsted. Dette er fordi det ofte er en viss sammenheng mellom de etiske kravene i kontrakt og de ti prinsipper fra FNs Global Compact. For en norsk virksomhet som utøver sitt virke primært i Norge bør ikke de ti prinsipper i FNs Global Compact være en tung og uoverkommelig målestokk. I forhold til underleverandørkjeden kan det i enkelte tilfeller være en utfordring ettersom denne kan ha internasjonale forgreninger som ikke alltid er lett å få oversikt over, men denne berøres ikke her.  FNs Global Compact er i dag verdens største initiativ for virksomheters samfunnsansvar. Svært mange virksomheter har valgt å melde seg inn i Global Compact, og det er i dag over 13000 bedrifter fra 170 land som frivillig har meldt seg inn og fremmer de ti prinsipper. Dette