Etikk og samfunnsansvar i kontrakter – og hva så?

I stadig økende grad stilles det krav om etisk adferd hos leverandører gjennom kontraktsklausuler. Det gjelder både i private og offentlige anskaffelser. Som oftest er kravene ikke spesielt vanskelig å etterkomme fra et praktisk ståsted. Dette er fordi det ofte er en viss sammenheng mellom de etiske kravene i kontrakt og de ti prinsipper fra FNs Global Compact.

For en norsk virksomhet som utøver sitt virke primært i Norge bør ikke de ti prinsipper i FNs Global Compact være en tung og uoverkommelig målestokk. I forhold til underleverandørkjeden kan det i enkelte tilfeller være en utfordring ettersom denne kan ha internasjonale forgreninger som ikke alltid er lett å få oversikt over, men denne berøres ikke her. 

FNs Global Compact er i dag verdens største initiativ for virksomheters samfunnsansvar. Svært mange virksomheter har valgt å melde seg inn i Global Compact, og det er i dag over 13000 bedrifter fra 170 land som frivillig har meldt seg inn og fremmer de ti prinsipper. Dette bidrar til også å fremme FNs mål om en bærekraftig utvikling.

De ti prinsipper bør for norske virksomheter ikke være spesielt vanskelig å understøtte. Disse er sentrert rundt menneskerettigheter (1. Bedrifter skal støtte og respektere vern om internasjonalt anerkjente menneskerettigheter – og - 2. påse at de ikke medvirker til brudd på menneskerettighetene), standarder for arbeidslivet (3. Bedrifter skal holde organisasjonsfriheten i hevd og sikre at retten til å føre kollektive forhandlinger anerkjennes i praksis, 4. sikre at alle former for tvangsarbeid avskaffes, 5. sikre at barnearbeid reelt avskaffes, og 6. sikre at diskriminering i arbeidslivet avskaffes), miljø (7. Bedrifter skal støtte en føre-var-tilnærming til miljøutfordringer, 8. ta initiativ til fremme av økt miljøansvar, og 9. oppmuntre til utvikling og spredning av miljøvennlig teknologi), og bekjempe korrupsjon (10. Bedrifter skal bekjempe enhver form for korrupsjon, herunder utpressing og bestikkelser).  

Når jeg skriver at dette ikke bør være vanskelig å understøtte, så er det fordi det er og bær være en selvfølge at norske bedrifter følger norske lover, som å respektere organisasjonsfriheten, ikke utøve barnearbeid og korrupsjon. Respekt for arbeidsmiljøloven bør være en selvfølge for enhver bedrift som er avhengig av sine medarbeidere. Dette er ikke noe en bedrift bør være stolt av å følge.

Spørsmålet er hvordan samfunnsansvaret utøves i en virksomhet, og hva virksomheten ønsker med sitt etiske regelverk. Og det er her vi kommer til kjernen av problemstillingen – hva slags kultur og hva slags verdier er det som skal gjennomsyre en virksomhet. En virksomhet kan ha et ønske om å ha en god kultur og legge til rette for dette gjennom et godt internt regelverk, interne prosesser og kulturbygging for å skape gode verdier og normer. Men det hjelper ikke å ha gode rutiner hvis ikke disse følges og ledere går foran. I Yara-saken konstaterte dommeren at rutiner var etablert men at de ikke ble fulgt. Konsekvensen var korrupsjon og domfellelse av ledelsen. En virksomhet bør ha et compliance regime for å følge opp sin etterlevelse av regler og retningslinjer - og aktivt følge denne opp.  

Gjort på en riktig måte, så kan samfunnsansvaret og det etiske regimet i en virksomhet bli eller være et viktig aktivum for virksomheten. Spesielt i kunnskapsbedrifter hvor det er viktig at medarbeidere har langvarig tillit til ledelse og virksomheten vil et godt samfunnsansvarsregime kunne bidra positivt til et miljø hvor medarbeidere ønsker å bli og utvikle seg. Regimet kan være en faktor som skiller den enkelte virksomheten fra andre og medfører at medarbeidere identifiserer seg med virksomhetens mål.

På den måten blir ikke det etiske regelverket en byrde for en virksomhet. Kravene til etisk adferd kan dermed svares opp med konkrete og reelle handlinger og bidra til at offentlige innkjøpere kan også skille mellom virksomheter som faktisk mener noe med sin etikk og samfunnsansvar.