ITrett.no

I løpet av våren kom forslaget til ny advokatlov . Utkastet til ny advokatlov (NOU 2015:3) er inneholder en rekke bestemmelser som fastsetter rammene for rettslig bistand fra advokater og andre, også bedriftsadvokater. Blant hovedpunktene kan nevnes: Etablering av ny forening - Advokatsamfunnet – med obligatorisk medlemskap for alle advokater Forenkling av disiplinær- og tilsynssystemet – opprettelse av ett organ «Advokatnemnda» som treffer avgjørelser i alle klagesaker, samt innføring av en meklingsordning for forbrukere Nye krav for å få advokatbevilling – skjerpede krav til advokatutdanning og eksamen Lovfesting av flere grunnleggende prinsipper for advokater, herunder taushetsplikt, lojalitet og uavhengighet Åpnes for eksterne styremedlemmer i advokatforetak, men flertallet i styret skal fortsatt være advokater som utøver yrkesaktivitet i selskapet Lovfesting av advokaters erstatningsansvar og innføring av hjemmel for å avtale ansvarsbegrensning Lovfesting av krav til a

De fleste har nok fått med seg debatten i forrige uke hvor Facebook fjernet innlegg fra brukeres sider som hade lagt ut et ikonisk bilde fra et krigsherjet Vietnam. Til og med den norske statsministeren ble utsatt for hendelsen og Aftenpostens redaktør fikk internasjonal oppmerksomhet etter å ha rettet en henvendelse direkte til Facebook og dens skaper og eier. Nå skal ikke jeg gå inn i debatten om det var riktig eller ikke. Argumenter kan fremføres på begge sider for om bildet som viser et barn i krig og var nakent, er viktig fra et journalistisk ståsted og yttringfrihetsperspektiv eller om det er viktig beskytte barn mot barnepornografi. Det interessante fra mitt ståsted er vurderingen av hva Facebook er i forhold til media og tekniske plattformer. Det vil si, tilbyr Facebook en medieplattform med et redaksjonelt ansvar eller kun en teknisk formidlingsplattform? Nå er ikke dette en enkel diskusjon fordi etter den norske straffeloven § 269, så gjelder ikke redaktøransvaret på I

Nærings- og fiskeridepartementet vedtok 18.8.2016 tre nye forskrifter om offentlige anskaffelser: forskrift om offentlige anskaffelser, forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene, og en helt ny forskrift om konsesjonskontrakter. Det er også vedtatt endringer i forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser. Det er ventet at reglene vil tre i kraft fra nyttår sammen med den nye loven om offentlige anskaffelser. Av interessante endringer som kommer er: -   Den nasjonale terskelverdien økes fra 500.000 NOK til 1,1 MNOK. Fortsatt må oppdragsgiver følge de alminnelige reglene for anskaffelser. -    KOFA får igjen mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr. -    Det kommer inn en god del ikke-anskaffelsesrettslige hensyn i forskriften, slik som krav til lærlingsordning. -    Skillet mellom prioriterte tjenester og uprioriterte tjenester oppheves. -   Det gis adgang til å foreta en foreløpig vurdering av om leverandøren oppfyller kvalifikasjonskravene, basert på egenerklæ

På torsdag i forrige uke, 1.september, gikk høringsfristen ut for å komme med høringssvar til Kulturdepartementets høring om forslag til ny åndsverklov . Departementet viser til at hensikten har vært å modernisere og forenkle loven, slik at den blir et mer effektivt og lettere anvendelig verktøy for alle dens brukere. Et eksempel på modernisering er å gå vekk fra begrepet "opphavsmann" og til en mer kjønnsnøytral variant som "opphaver". Forslaget til den nye åndsverkloven inneholder endringer både når det gjelder språk og struktur og også materielt sett i forhold til eksisterende lov. Hovedreglene og prinsippene som gjeldende lovgivning er bygget på, vil imidlertid videreføres. Et hovedmål med åndsverkloven – både gjeldende og ny lov – er å sikre rettighetshaverne inntekter. Forslaget til ny lov tar sikte på å klargjøre og forenkle reglene for bruk av åndsverk, basert på at det skal være en rimelig balanse mellom de interesser loven skal ivareta. Enkelte regler

En sentral bit av arbeidet i en juridisk avdeling er å bidra til å heve den juridiske kompetansen i en virksomhet og gi grunnlag for bedre og mer informerte beslutninger. Dette kan gjøres på mange måter, men som oftest skjer det i form av foredrag eller andre former for presentasjon av juridiske problemstillinger. Evnen til å kunne hjelpe virksomheten er på mange måter avhengig av evnen til å riktig kunne presentere juridiske problemstillinger. Nedenfor lufter jeg noen få tanker om viktigheten av god presentasjonsteknikk i rollen som internadvokat. Evnen til å presentere juridiske problemstillinger er ikke i prinsippet noe forskjellig for en ekstern advokat i motsetning til en internadvokat. Men for den interne advokaten så finnes en del praktiske problemstillinger som må løses i forhold til den spesielle rollen denne innehar. Eksempelvis har internadvokaten sjelden en intern kostnad, og dermed oftest mer tilgjengelig som ressurs enn en eksternadvokat. Dette kan bidra til at int

Lov om offentlige anskaffelser har endelig kommet igjennom Stortinget. Etter andre behandling i Stortinget 9. juni 2016 ble loven vedtatt som lov av 17. juni 2016 nr 73 om offentlige anskaffelser, se her . Loven skal erstatte eksisterende lov om offentlige anskaffelser fra 2001 når den nye trer i kraft. Som nevnt i tidligere skrevet om på bloggen i  Ny lov om offentlige anskaffelser på vei , så er det ikke mange nye endringer i selve loven. Det er noe forenkling i form av formålsbestemmelsen, men også nye krav knyttet til samfunnshensyn og bruk av lærlinger. En viktig endring er at loven nå igjen tillater at tvisteløsningsorganet (KOFA) kan ilegge overtredelsesgebyr. Gebyret kan maksimalt settes til 15 % av anskaffelsens verdi. En av de viktigste endringene som ventes vil nok komme gjennom en endring i forskriften hvor spesielt oppdragsgivers rett til å kunne benytte forhandlinger kan annonseres først når oppdragsgiver har åpnet tilbudene. For forarbeidene se: https://www.stort

Lørdag 11.juni 2016 var det en artikkel i DN med tittelen « Klokskap på sidelinjen ». Det var en interessant artikkel som satt søkelyset på kompetansen hos eldre arbeidstakere ved å vise til gjennomsnittsalderen trenerne som endte høyest opp på tabellen i 2015/2016 sesongen i Premier League. Tanken var at «norsk fotball kan lære fra VM at trenerne ofte er på sitt aller beste når de er over 60.» Men i disse tider med stadig økende grad av fokus på å søke kompetent, nyskapende og effektiv arbeidskraft, så burde fokuset på kompetansen til de eldste arbeidstakere være like sentralt – spesielt når aldersgrensen er hevet.   Nå skal jeg ikke påstå at alder er ensbetydende med kompetanse, men det er en grunn til at erfaring er nyttig å ha med seg selv når endringer skjer raskt og nye løsninger treffer markedet i økende grad. Hvorfor er dette så viktig akkurat nå, og hvorfor burde en jurist ha en mening om ledelse? Vel; gode råd er gode råd selv om de ikke nødvendigvis er juridiske råd. Og