ITrett.no

Som in-house advokat så ønsker du å være en god sparringspartner for virksomheten, i tillegg til å være en god advokat eller jurist på det rent juridiske området. Og for å få det så er det behov for et visst kommersielt tilsnitt. Men hva er et kommersielt tilsnitt? Jeg velger å kalle det "kommersielt tilsnitt" der andre privatpraktiserende advokater kanskje ville har brukt begrepet "forretningsadvokat". Det er noe smak og behag i hva en velger å kalle det men kjernen for min del er at for å kunne kommunisere godt med en finansavdeling så må in-house advokaten kjenne til de knagger som finansdirektøren bruker. Og ja, du må også være en god advokat ved siden av. Men for å ha et kommersielt tilsnitt må du ikke nødvendigvis ha tatt en revisorutdannelse. Det vil naturlig nok være en styrke om in-house advokaten har slik formell utdannelse, men de færreste har slik kompetanse. Så hva bør en in-house advokat kjenne til av finansielle forhold som kan være nyttig? For

Digi.no skrev i forrige uke om mangelen på norsk it-kompetanse og dermed en økende etterspørsel. I praksis er dette et spørsmål om utvikling av norsk kompetanse. Et element er at Norge og norske virksomheter trenger å utdanne flere it-ingeniører og utviklere. Kompleksiteten i it-prosjekter krever at begge sider, kunder og leverandører, innehar tilstrekkelig kompetanse til å koble virksomheten med it-løsninger. Et helt annet spørsmål er hvordan vi sikrer norsk kompetanse i en verden som til tider synes vel opptatt at billige tjenester fra utlandet. Skal det utdannet og ikke minst utvikles kompetanse i Norge så må både kunder og leverandører være bevisst sin rolle i utviklingen av denne kompetansen. Store norske it-prosjekter bør også kunne vurderes i lys av hvordan det gavner samfunnet - og kanskje ikke bare isolert sett i forhold til en gitt timepris. Og så må jeg da også komme med et sukk; og da må kunder også være oppmerksomme på at utleiebyråer (dvs. de som videreformidle

I digitaliseringsrundskrivet som kom 25. november 2016 slås det fast at under punkt 2.6 at bruk av skytjenester vil kunne gi det offentlige Norge økt fleksibilitet og mer kostnadseffektivitet ved bruk av IKT. Det støttet opp under henvisning til Nasjonal strategi for bruk av skytjenester . I rundskrivet fremkommer det at: "Når det ikke foreligger spesielle hindringer for å ta i bruk skytjenester, og slike tjenester gir den mest hensiktsmessige og kostnadseffektive løsningen, bør en velge slike tjenester." En av hindringene ligger i dag knyttet opp mot arkivering og arkivloven § 9b som sier at: Utan i samsvar med føresegner gjevne i medhald av § 12 i denne lova eller etter særskilt samtykke frå Riksarkivaren, kan ikkje arkivmateriale....førast ut or landet, dersom dette ikkje representerer ein naudsynt del av den forvaltningsmessige eller rettslege bruken av dokumenta. Nå skal en ikke se seg blind på at dette medfører at all offentlig forvaltning ikke kan plasseres i

En kollega kom bort til meg i løpet av forrige fredag for å forhøre seg om en mail jeg hadde sendt den fredagen. I den mailen hadde jeg spurt de største brukerne av juridisk avdeling om hvordan de oppfattet juridisk avdeling og om hvilke områder vi burde prioritere fremover. I dialogen som fulgte forklarte jeg min tanke bak mailen og det slo meg at det jeg egentlig forklarte var hvorfor en bedrift burde ha en juridisk avdeling og ikke "bare ansatte advokater". I skillet mellom "å være en virksomhets advokat" mot "å lede en juridisk avdeling", ligger et nesten usynlig skille mellom å bistå med juridiske råd fra sak til sak mot også å legge og styre en virksomhet fra et juridisk perspektiv. Nå skal det også nevnes at dette ikke er en eksakt vitenskap, men snarere min faktiske tanker om hva som er viktig i min juridiske avdeling. Jeg har tidligere skrevet om at en juridisk avdeling har ansvaret for å styre den juridiske risikoen i en virksomhet. Dette kan

Vi lever i en tid hvor det er et stort fokus på automatisering eller digitalisering for å utnytte egne og samfunnets ressurser på en best mulig måte. På enkelte områder, som helse, er det sterkt ønskelig. Det kan være seg bruk av 3D-briller til operasjoner eller digitale helsejournaler for å dele og bruke helseinformasjon for å bedre forskningsgrunnlaget. Tilgangen til data og kunnskap gjør at stadig mer informasjon kan samles og behandles. Det har til nå vært et stort rettslig fokus på implikasjonene på datasamlinger i forhold til spesielt personvern. Men det er et annet element som er like viktig i denne digitale verden: hvordan kan virksomheter verne om sin kunnskap og da spesielt kunnskap som know-how. Begrepet know-how er ikke definert i lovgivningen, men antas å dekke en form for bedriftskunnskap eller generell erfaringskunnskap som den enkelte person eller team av personer, dvs konsulent eller team av konsulenter både har og vil opparbeide i løpet av et prosjekt eller ann

Forrige dagen kom jeg over et innlegg på Facebook hvor det stod: Bernie Sanders Could Replace President Trump With Little-Known Loophole . Jeg vil tro at hvis du for Donald Trump så setter du kaffen i halsen, eller så er du imot Donald Trump og blir fra deg av glede og ønsker å dele innlegget. Heldigvis så stod det en liten kommentar over innlegget; "les først, så del". For artikkelen er svært god og nei, Bernie Sanders kan ikke erstatte Trump. Artikkelen reiser derimot problemstillingen rundt sannhetsgehalten på artikler som deles på Internett og hvordan vi som moderne lesere ikke tar seg tid til å lese bakgrunnen til en sak men holder oss til overskrifter. Vi forventer å bli underholdt raskt og effektivt. Hvor blir det av det kritiske blikk og kildekontroll bak en sak. Da jeg nevnte denne saken for en god nabo så svarte han at det var akkurat slik han hadde opplevd den amerikanske valgkampen. Der hvor media hadde forespurt den valgte presidentkandidat om hvor han hadde

To ekspertutvalg har siden januar sett på muligheten for å forenkle aksjelovene og stiftelsesloven for å forenkle og sikre økt verdiskaping. 21. oktober kom NOU 2016:22 fra aksjelovutvalget med et forslag til endringer til aksjeloven , som blant annet skal kunne gjøre det enklere å kjøpe og selge selskaper. Høringsfristen er satt til 5. april 2017. Aksjelovutvalget anslår at enkelte av forslagene kan gi samlede årlige besparelser for næringslivet på over en milliard kroner. Utredningen er derfor også viktig i regjeringens forenklingsarbeid. Et av de interessante delene av forslaget for forenkling er samtidig at loven gjøres mer teknologinøytral, men derigjennom gis det muligheter for større grad av elektroniske hjelpemidler og elektronisk dokumentasjon. Av de forslag som utvalget har kommet med kan nevnes: ·          Kravet til minste aksjekapital reduseres fra 30 000 kroner til 1 krone. For allmennaksjeselskaper opprettholdes krav til en million kroner. ·          K