ITrett.no

I digitaliseringsrundskrivet som kom 25. november 2016 slås det fast at under punkt 2.6 at bruk av skytjenester vil kunne gi det offentlige Norge økt fleksibilitet og mer kostnadseffektivitet ved bruk av IKT. Det støttet opp under henvisning til Nasjonal strategi for bruk av skytjenester . I rundskrivet fremkommer det at: "Når det ikke foreligger spesielle hindringer for å ta i bruk skytjenester, og slike tjenester gir den mest hensiktsmessige og kostnadseffektive løsningen, bør en velge slike tjenester." En av hindringene ligger i dag knyttet opp mot arkivering og arkivloven § 9b som sier at: Utan i samsvar med føresegner gjevne i medhald av § 12 i denne lova eller etter særskilt samtykke frå Riksarkivaren, kan ikkje arkivmateriale....førast ut or landet, dersom dette ikkje representerer ein naudsynt del av den forvaltningsmessige eller rettslege bruken av dokumenta. Nå skal en ikke se seg blind på at dette medfører at all offentlig forvaltning ikke kan plasseres i

En kollega kom bort til meg i løpet av forrige fredag for å forhøre seg om en mail jeg hadde sendt den fredagen. I den mailen hadde jeg spurt de største brukerne av juridisk avdeling om hvordan de oppfattet juridisk avdeling og om hvilke områder vi burde prioritere fremover. I dialogen som fulgte forklarte jeg min tanke bak mailen og det slo meg at det jeg egentlig forklarte var hvorfor en bedrift burde ha en juridisk avdeling og ikke "bare ansatte advokater". I skillet mellom "å være en virksomhets advokat" mot "å lede en juridisk avdeling", ligger et nesten usynlig skille mellom å bistå med juridiske råd fra sak til sak mot også å legge og styre en virksomhet fra et juridisk perspektiv. Nå skal det også nevnes at dette ikke er en eksakt vitenskap, men snarere min faktiske tanker om hva som er viktig i min juridiske avdeling. Jeg har tidligere skrevet om at en juridisk avdeling har ansvaret for å styre den juridiske risikoen i en virksomhet. Dette kan

Vi lever i en tid hvor det er et stort fokus på automatisering eller digitalisering for å utnytte egne og samfunnets ressurser på en best mulig måte. På enkelte områder, som helse, er det sterkt ønskelig. Det kan være seg bruk av 3D-briller til operasjoner eller digitale helsejournaler for å dele og bruke helseinformasjon for å bedre forskningsgrunnlaget. Tilgangen til data og kunnskap gjør at stadig mer informasjon kan samles og behandles. Det har til nå vært et stort rettslig fokus på implikasjonene på datasamlinger i forhold til spesielt personvern. Men det er et annet element som er like viktig i denne digitale verden: hvordan kan virksomheter verne om sin kunnskap og da spesielt kunnskap som know-how. Begrepet know-how er ikke definert i lovgivningen, men antas å dekke en form for bedriftskunnskap eller generell erfaringskunnskap som den enkelte person eller team av personer, dvs konsulent eller team av konsulenter både har og vil opparbeide i løpet av et prosjekt eller ann

Forrige dagen kom jeg over et innlegg på Facebook hvor det stod: Bernie Sanders Could Replace President Trump With Little-Known Loophole . Jeg vil tro at hvis du for Donald Trump så setter du kaffen i halsen, eller så er du imot Donald Trump og blir fra deg av glede og ønsker å dele innlegget. Heldigvis så stod det en liten kommentar over innlegget; "les først, så del". For artikkelen er svært god og nei, Bernie Sanders kan ikke erstatte Trump. Artikkelen reiser derimot problemstillingen rundt sannhetsgehalten på artikler som deles på Internett og hvordan vi som moderne lesere ikke tar seg tid til å lese bakgrunnen til en sak men holder oss til overskrifter. Vi forventer å bli underholdt raskt og effektivt. Hvor blir det av det kritiske blikk og kildekontroll bak en sak. Da jeg nevnte denne saken for en god nabo så svarte han at det var akkurat slik han hadde opplevd den amerikanske valgkampen. Der hvor media hadde forespurt den valgte presidentkandidat om hvor han hadde

To ekspertutvalg har siden januar sett på muligheten for å forenkle aksjelovene og stiftelsesloven for å forenkle og sikre økt verdiskaping. 21. oktober kom NOU 2016:22 fra aksjelovutvalget med et forslag til endringer til aksjeloven , som blant annet skal kunne gjøre det enklere å kjøpe og selge selskaper. Høringsfristen er satt til 5. april 2017. Aksjelovutvalget anslår at enkelte av forslagene kan gi samlede årlige besparelser for næringslivet på over en milliard kroner. Utredningen er derfor også viktig i regjeringens forenklingsarbeid. Et av de interessante delene av forslaget for forenkling er samtidig at loven gjøres mer teknologinøytral, men derigjennom gis det muligheter for større grad av elektroniske hjelpemidler og elektronisk dokumentasjon. Av de forslag som utvalget har kommet med kan nevnes: ·          Kravet til minste aksjekapital reduseres fra 30 000 kroner til 1 krone. For allmennaksjeselskaper opprettholdes krav til en million kroner. ·          K

Svaret på spørsmålet over kan nå synes avklart etter at det nå har kommet en rettskraftig dom hvor en sjåfør i Drammen tingrett er blitt dømt for overtredelse av yrkestransportloven etter å ha kjørt 1145 oppdrag for Uber. Politiet har uttalt at de mener dette er en endelig avklaring mens Uber selv er ikke enig . Det må også nevnes at flere lignende saker vil nok komme opp til behandling ettersom enkelte sjåfører har valgt å ikke akseptere forelegg. Rettslig sett så reiser dette flere interessante problemstillinger. Den enkleste problemstillingen ligger nok i at etter yrkestransportloven så må en sjåfør har løyve. I den sammenheng har Samferdselsdepartementet kommet til at Uber er ulovlig da det ikke er søkt om løyve til å kjøre drosje. Etter loven § 40 er det primært sjåføren som kan straffes men også det foretak det handles på vegne av. I dette tilfelle kan det stilles spørsmål om Uber kan straffes ettersom det er Uber som legger til rette for delingskulturen. Det mest int

Teknologien går fremover. Heldigvis vil de aller fleste si. Selvfølgelig kan det av og til virke skremmende med ny teknologi, men det er viktig å minne om at uten ny teknologi så hadde mange sykdommer fortsatt vært et problem i mange land. HoloLens er en av disse nye teknologiene som er blitt vist frem  i det siste. HoloLens gir blant annet helsevesenet muligheter til å vurdere helsesituasjoner fra et mer presist 3D-perspektiv. Men hva reiser dette av rettslige problemstillinger? Eller sagt på en annen måte; er det noen nye rettslige utfordringer dette reiser som regelverket ikke har tenkt på? Det finnes mange eksempler på ny teknologi som gjør regelverk utdatert – eller kanskje mer presist – regelverk som har behov for oppdatering for å kunne favne nye tekniske muligheter på en mer treffende måte. Overgangen fra vanlige kringkastingssendinger til strømming av sendinger er et eksempel på dette, hvor eksempelvis illeggelse av kringkastingsavgiften til nå har vært knyttet til om en